Komposisjon

Novellens innledning avslører mye

Novellen «Vi kan ikke hjelpe alle» begynner in medias res som betyr "midt i tingene". Det vil si at leseren blir kastet direkte inn i handlingen uten noen tidligere introduksjon til morens og datterens situasjon: 

Alexa tisser på seg når vi kommer til Linderud. Vi skulle gå helt hjem, hun var jo enig i det, det er ingen vits i å bruke penger på fem bussholdeplasser. Men nå er vi bare litt forbi senteret, vi er ikke halvveis engang.

Jeg spurte jo om det var greit å gå. Og hun klatre opp på barnehageporten og åpna kjettingen og sa ja, da, mamma. 

På disse få linjene får vi et tydelig bilde av den lille familien. Datteren har tisset i buksene. Det peker på at der er noe dysfunksjonelt i jentas hverdag. Da moren oppdager det, reagerer hun merkelig nok ikke. I stedet kommer frustrasjonen hennes til uttrykk som bekymrede tanker. Hun frykter at de nå blir nødt til å ta bussen hjem, o...