Analyse

På de neste sidene får du hjelp til å analysere «Vi kan ikke hjelpe alle». Novellen er skrevet av Ingvild H. Rishøy og utgitt i Vinternoveller i 2014.

Vi belyser følgende punkter i analysehjelpen:

Hvis du trenger mer hjelp til å komme i gang med analysen på egenhånd, anbefaler vi at du leser vår generelle veiledning til novelleanalyse:

Norsk

Novelleanalyse | Oppskrift

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Novellen bruker indre monolog

Novellen anvender virkemidlet indre monolog. Dette grepet er karakterisert ved at vi får adgang til en persons tanker og følelser, og hører hvordan personen fører en løpende samtale med seg selv. Det ser vi hos moren flere steder i novellen. Et sentralt eksempel er:

Og nå kommer den følelsen igjen og jeg orker ikke det, da tenker jeg at hun skal dø fra meg, og døden er egentlig overalt, den er bare skjult her, den er bara dekka over med asfalt, og apotek med blinkende kors, men det er bare et tynt lag, og jeg tåler ikke om hun dør, jeg takler ikke at hun snakker med fremmede.

Morens tanker kommer i én strøm, og hun blir overveldet av dystre tanker om livet og døden. Bruken av konjunksjonen «og» skaper en oppramsende effekt som binder den ene tanken sammen med den neste.

I sitatet ser vi hvor langt ut moren kan komme i sin følelse av håpløshet og utilstrekkelighet. Det at datteren snakker med en fremmed, gir anledning til en serie av tanker av katastrofal karakter. Her bidrar den indre monologen altså til å fremheve at moren blir overveldet og føler at alle anstrengelsene hennes ikke nytter noe. Samtidig viser frykten hennes at hun faktisk elsker datteren høyt.