Vi kan ikke hjelpe alle

I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Vi kan ikke hjelpe alle». Novellen er skrevet av Ingvild H. Rishøy og utgitt i Vinternoveller i 2014.

Vi gir deg et sammendrag av teksten og gjennomgår de sentrale elementene i analysen. I tillegg får du også hjelp til tolkningen. Hvis du trenger hjelp til å komme i gang med analysen din, kan du lese oppgavene vi har laget til teksten. Har du behov for et raskt overblikk, kan du lese overblikket vårt over teksten.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag av analysehjelpen:

Kronologien brytes gjennom tilbakeblikk

«Vi kan ikke hjelpe alle» er fortalt kronologisk, men innimellom avbrytes den lineære fortellingen av tilbakeblikk. I tankene springer moren særlig tilbake til den tiden hun var sammen med Alex. Det er en tid som gjennomgående beskrives som lykkelig, men idyllen brytes da paret flytter sammen. Her melder hverdagen seg: «Og til slutt blei han lei av meg, vi lå ikke sammen hver kveld lenger, og jeg fant ikke på noe å si, du sier jo aldri noe, sa han, åssen skal jeg vite noe om deg når du ikke snakker?».

Dette tilbakeblikket er et sentralt moment, fordi det peker på ett av morens grunnleggende problemer: evnen til å kommunisere. Hun har vanskeligheter med å uttrykke seg på den rette måten over for sin lille datter i nåtiden, og kommunikasjonen var altså også et problem i forholdet til Alex. Når problemene vokser for moren, mister hun språket. Det fikk konsekvenser i forholdet til Alex, og det er også ett av de grunnleggende problemene i forholdet til datteren.