Tolkning av Vuggevise

«Vuggevise» er skrevet av den danske forfatteren Henrik Nordbrandt. Diktet ble trykket i en dansk avis høsten 2015, da flyktningkrisen sto på som verst. I denne delen skal vi se på oppbygningen, de språklige virkemidlene og temaet i diktet.

Oppbygning og form i «Vuggevise»

«Vuggevise» har en gjenkjennelig og ganske tradisjonell struktur. I dette avsnittet ser vi på enderimsmønsteret, og på hvordan diktets struktur til forveksling ligner en barnesang.

Enderim

Diktet har et nokså konsekvent enderimsmønster. I de to første strofene rimer første og fjerde vers, og i de to siste strofene rimer første og tredje vers:

Lille krigsbarn, hvor vil du dø:
Hvor bomberne falder
eller i åben sø? (strofe 3, vers 9–11)

Rimmønsteret kalles omsluttende rim, der strofen på et vis «rammes inn» av første og siste linje, som rimer. Rimmønsteret gjør diktet lett å lese, og skaper en relativt gjennomført rytme i teksten.

Barnesang

På grunn av det omsluttende rimmønsteret, de korte verselinjene og rytmen som oppstår som følge av disse elementene, ligner diktet en barnesang, eller som diktets tittel indikerer, en vuggevise:

Lille krigsbarn, hvor går du hen?
Mod øst eller vest?
Hvor i verden tror du
du finder en ven? (strofe 1, vers 1–4)

Slike sanger forbinder vi normalt med noe positivt: De synges for barn som skal sove, og handler som regel om noe koselig, fint og ufarlig. Følelsen av at vi leser teksten til en barnesang, gjør at diktets innhold og tema blir ekstra sterkt: Diktet handler jo faktisk om et barn som blir spurt om hvordan det helst vil dø.

Forfatteren skaper dermed en kontrast mellom diktets form og innhold som fungerer sjokkerende, og dermed tankevekkende.

Språklige virkemidler i « Vuggevise»

I denne delen ser vi på noen av de språklige virkemidlene som brukes i «Vuggevise». Vi tar for oss retoriske spørsmål, gjentakelse, kontraster og bruken av ironi.

Retoriske spørsmål og gjentakelse

Hver strofe begynner med et retorisk spørsmål, som diktets jeg (eller ‘vi’) stiller til mottakeren av diktet – krigsbarnet:

Lille krigsbarn, hvor går du hen? (strofe 1, vers 1)

Lille krigsbarn, hvor vil du dø: (strofe 3, vers 9)

De retoriske spørsmålene har flere funksjoner: For det første forsterker de følelsen av at diktet ligner en barne-regle, der man også ofte finner denne typen spørsmål.

I tillegg er det et poeng her at retoriske spørsmål er spørsmål man enten ikke vil ha, eller allerede vet, svaret på. Begge disse forholdene gjelder spørsmålene i «Vuggevise»: Vi vil egentlig ikke vite hvor barnet går, elle...