Etterkrigslitteratur (ca. 1945-1970)

Etterkrigslitteraturen har et psykologisk fokus

Etterkrigslitteraturen er litteraturen som skrives i tiårene etter andre verdenskrig, ca. 1945-1970. Etterkrigslitteraturen kan på flere punkter ses som en videreutvikling av nyrealismen, som var den dominerende litterære perioden før krigen. 

Et kjennetegnende trekk ved nyrealismen er et fokus på etiske og psykologiske problemstillinger. Særlig det psykologiske fokuset blir gjenopptatt i etterkrigslitteraturen, som kikker inn i mennesket og forsøker å forstå hvorfor vi handler og føler som vi gjør. 

Flere av periodens forfattere finner inspirasjon i Sigmund Freuds psykoanalyse. De tillegger derfor barndommen stor betydning for identitetsdannelsen, og mener at seksualitet spiller en sentral rolle for menneskets psykiske og fysiske trivsel.  

Typiske temaer i perioden er oppvekst, overgangsfaser, seksualitet, identitet, familie, vennskap, ansvar, skyld og makt. 

Litteraturen tar et krigsoppgjør i de første etterkrigsårene

I årene like etter krigen (ca. 1945-1950) skrives det flere psykologiske romaner og noveller som tar et oppgjør med krigen. De forsøker å vise at v...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn