Tradisjonalismen og modernismen

Kort fortalt: Modernismen er nyskapende og eksperimenterende 

Modernismen er både en litterær periode og en skrivestil. Den litterære perioden varer fra ca. 1890 til 1980, mens den modernistiske stilen stadig brukes i litteraturen i dag.

Modernismen oppstår som reaksjon på samfunnets mange forandringer omkring år 1900. Teknologien utvikler seg raskt, og man gjør mange banebrytende oppdagelser. Flere og flere får jobb på fabrikker i byene, og folk flytter derfor bort fra de små, trygge bondesamfunnene på landet. De tradisjonelle verdiene begynner å gå i oppløsning, for færre og færre lever etter de normene og tradisjonene man tidligere fulgte.

De modernistiske forfatterne mener at den nye, moderne verden krever en ny, moderne litteratur. Derfor bryter modernistene med den realistiske, tradisjonelle skrivestilen. For dem er realismen og tradisjonalismen uttrykk for en gammeldags måte å skildre virkeligheten på.

Modernistene mener f.eks. ikke at virkeligheten forstås best gjennom detaljerte person- og miljøskildringer og lineære handlingsforløp. De synes at litteraturen i realismen og tradisjonalismen er for «lett» og ukomplisert når den så direkte presenterer leseren for sine budskap og temaer. Det moderne samfunnet er kaotisk, komplisert og uforståelig, og det må litteraturen gjenspeile. Derfor skriver modernistene på en mer komplisert og mindre tilgjengelig måte.

Forskjeller mellom tradisjonalismen og modernismen

Tradisjonalismen og modernismen er de to dominerende hovedlinjene i litteraturen på 1900-tallet. De to linjene er generelt svært forskjellige. 

Enkelte tradisjonalistiske forfattere tar til og med direkte avstand...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn