Tradisjonalismen

Dette kompendiet gir deg grundig hjelp med tradisjonalismen, som er en periode i norsk litteraturhistorie. Tradisjonalismen setter sitt mest tydelige preg på litteraturen fra ca. 1900 til 1980, men dens kjennetegn og trekk også kan spores i den tradisjonelle litteraturen i dag.

Her kan du se hvilke sider som er å finne i kompendiet vårt:

Utdrag

Under finner du et utdrag av kompendiet vår:

Språket er konkret, alminnelig og talemålsnært

Tradisjonalismen er kjennetegnet av et språk som fremstår konkret, alminnelig og talemålsnært. Setningsoppbygningen er enkel uten innskudd eller uvanlig tegnsetning. Ordvalget er preget av vanlige uttrykk og håndfaste gjenstander som leseren typisk kan gjenkjenne fra sin egen virkelighet. Og bruk av fremmedord eller vanskelig fagspråk er sjeldent.

Det brukes dessuten ikke mange språklige bilder og symboler i tradisjonalismen, og de bildene og symbolene som opptrer er typisk ganske forståelige. F.eks. finner vi linjen «Våre hjerter ligger alt på vakt» i Inger Hagerups dikt «Forspill» fra 1942. Her symboliserer hjertene det indre følelsesliv, hvilket er en vanlig og gjenkjennelig måte å bruke hjertet som symbol på.

Språket kan også bære preg av forskjellige talemålsvarianter for å gjøre tekstens personer og miljøer levende og troverdige for leseren, f.eks. sjargonger, sosiolekter, dialekter osv.

Tradisjonalismens språk står i kontrast til romantikken, hvor språket typisk er høytidelig og poetisk, og i kontrast til modernismen, hvis språk ofte er underlig, eksperimenterende og uforståelig...