Tolkning av novelle

Her har du et eksempel på, hvordan en opgave med tolkning av en novelle kan se ut.

Innholdsfortegnelse

Oppgaveformulering
Eksempelbesvarelse
- Oppgave 2: Når det beste ikke er godt nok

Oppgaveformulering

Besvarelsen er knyttet til oppgave 2 i sidemålseksamen, høst 2018. Oppgavereformuleringen er som følger:

− «Skyt meg» av Nicolai Houm, fra Alle barn er laget av ild, 2009

Tolk novellen.

Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold i novellen. Du skal bruke relevant fagspråk og konkrete eksempler fra teksten.

Eksempelbesvarelse

Oppgave 2: Når det beste ikke er godt nok

Novellen ”Skyt meg!” er skrevet av Nicolai Houm i 2009. Den ble utgitt som del av novellesamlingen Alle barn er laget av ild. Novellens tema er prestasjonspresset, som unge i dag ofte opplever.

Den fremstiller temaet gjennom en ung sprinter som bryter fysisk sammen rett før starten på en hundremeterfinale. Gjennom tankene hans kan vi se at sammenbruddet må henge sammen med et generelt psykisk press. Alle forventer nemlig at han alltid blir nummer én – både i idrett og på skolen.

I innledningen presenterer vi teksten som vi skal tolke. Vi introduserer også temaet i novellen, nemlig prestasjonspress, og hva dette gjør med hovedpersonen. Her har vi med andre ord valgt å beskrive temaet for novellen. Dette kan vi gjøre, fordi vi har skrevet innledningen som noe av det siste i skriveprosessen vår. Vi har altså allerede tolket novellen.

Vi kunne også ha valgt å formulere innledningen som spørsmål til noe som vi undrer oss over i teksten, eller som noe konkret som vi vil undersøke i den. Da kunne formuleringen for eksempel ha vært: ”Men hva forteller novellen oss om hvordan prestasjonspress føles?” eller ”Hva betyr det at jeg-personen i novellen til slutt bryter sammen?” Gode spørsmål vekker interesse og angir en retning for tolkningen din.

Novellens motiv er altså den unge sprinteren, som står klar til å løpe en hundremeterfinale mot syv andre utøvere. Mens han venter på at starteren skal fyre av startskuddet, fylles han av en masse tanker om forventninger og prestasjoner i både idretten og på skolen.

Synsvinklen ligger hos sprinteren, som også er jeg-personen i novellen. Vi hører om hans tanker og opplever handlingen fra hans perspektiv. Der er ingen dialog i novellen, så hele handlingen kommer til uttrykk gjennom jeg-personens tankestrøm.

Tankstrømmen gir oss indirekte en personskildring av jeg-personen. Gjennom den får vi nemlig at vite at han er vant til å vinne løpene, og er «kretsmesteren». Han er også go...