Tidsepoker

En tidsepoke er et avgrenset tidsavsnitt i historien. Epoker skiller seg ut ved viktige hendelser, betydningsfulle begivenheter eller en særpreget utvikling. Vi bruker disse tidsepokene som referanser for bestemte tidsperiode når de skal defineres i ettertid.

Renessansen er et eksempel på en slik tidsepoke. Den oppsto ca. 1350 og førte til det endelige bruddet med middelalderens tenkemåte og menneskesyn. Samfunnet gikk mer bort fra den tradisjonelle middelalderske kirken og man begynte å studere mennesket i seg selv. I løpet av renessansen ble nye deler av verden oppdaget, boktrykkerkunsten ble oppfunnet og vi finner ut at jorden går rundt solen.

Ved siden av tidsepoker har vi også uttrykk som æra, tidsalder og underuttrykk som litterære epoker og historiske epoker.