Sjangertrekk
Tante Ulrikkes vei er en moderne brevroman
Tante Ulrikkes vei er et eksempel på en såkalt brevroman. Det vil si at romanen er fortalt gjennom brev. Romanen består imidlertid av en spesiell type brev, nemlig eposter og utskrifter av lydopptak.
Både epostene og lydopptakene er sendt til Lars Bakken, som umiddelbart virker som en biperson i romanen, men som likevel spiller en svært sentral rolle. Det er han som har fått de to hovedpersonene, Mo og Jamal, til å beskrive sine liv for ham. Og det gjør de altså i eposter og lydfiler, som i romanen fungerer som en slags moderne brev.
Brevromanen er en gammel sjanger som ble utviklet på 1700-tallet. Den består typisk av en brevveksling, hvor man hører fra to eller flere personer som skriver med hverandre. I Tante Ulrikkes vei hører vi riktig mye fra Mo og Jamal, men nesten ikke fra den personen de henvender seg til, Lars Bakken. Det er imidlertid Lars Bakkens eposter til hhv. Jamal og Mo som innleder og avslutter romanen. På den måten får brevene hans også stor betydning i romanen, selv om de utgjør veldig lite i sammenligning med tekstene fra Mo og Jamal.
Romanen rommer dessuten en enkelt epost (s. 261-63) fra Lars Bakken, som hverken er til Mo eller Jamal, men til Barne- og familiedepartementet. Eposten er en midtveisevaluering av Bakkens kartlegging av de unges liv. Her påpeker han at unge med minoritetsbakgrunn har en del problemer til felles med andre unge, men også noen særskilte problemer.
De fleste er på den ene siden stolte av bydelen sin, men ønsker på den andre siden å flytte vekk, fordi det er for mange problemer knyttet til bydelen. Dessuten er de unge typisk tynget av politiske forhold utenfor Norges grenser. «Terrorangrepene i USA i 2001 og påfølgende krigføring i Afghanistan og Ira...
