Alle de andre personene beskrives gjennom Mo og/eller Jamals perspektiv, og forteller oss dermed minst like mye om Mo og Jamal som om dem selv. Det eneste unntaket er velferdsforskeren Lars Bakken, som egentlig står utenfor romanens hovedfortelling, men som selv kommer til orde en del steder i romanen.
På de neste sidene kan du lese mer om romanens fremstilling av Mo, Jamal og Lars Bakken. I tillegg finner du et avsnitt om forholdet mellom personene.
Jamal finner identitet og frihet i rap og hiphop
Jamal er i det hele tatt veldig opptatt av hele livsstilen som preger området. Livsstilen blant de unge er særlig preget av rap og hiphop, som gir dem en identitet. I rap-tekstene avspeiles alle opplevelsene som han og ghettoguttene har, på en måte som gir dem både en klar identitet og en følelse av frihet, hvor hverken det norske samfunn (i form av skolen) eller foreldrene kan bestemme over dem.
I sin aller første beskrivelse av seg selv, forklarer Jamal det fellesskapet han har med vennene om musikken. Det er fremfor alt outsider- og opprørsposisjonen i musikken som taler til ham, og så er han også glad for stoltheten som kommer til uttrykk i tekstene og musikken. Jamal er fullstendig klar over at andre ser ned på ham og strøket hans, men i stedet for å akseptere en posisjon i bunnen av samfunnet, gir musikken ham og vennene hans muligheten til å stille seg utenfor det norske samfunn og skape sine egne regler og logikker - deres eget lille samfunn.
Jeg veit jeg ikke er neger fra Compton, men liksom, jeg er det litt også, skjønner du hva jeg mener? Du veit hvordan det er her på Stovner. Pakkiser, negere, degoser, chippere, jogurter, arabere, lankere, alt mulig. Liksom, vi alle er svartinger på en hvit land, skjønner du? Det er sånne ting, hiphop snakker om det så brå. Du veit, på hiphop folka snakker om å henge ute på gata, røyke wee, møte kæber liksom, det er sånn jeg lever jo, jeg kødder ikke. Og dem snakker om sånn, vær stolt av hooden din, selv om andre folk snakker dritt. (17)
Her blir det tydelig at Jamal helt åpenlyst har formet seg selv og sin livsstil etter hiphopen. Den gir ham et frirom og en stolthet som han ellers ikke finner i det norske samfunn.
