Talemål i Norge

Dette er vårt kompendium om talemål i Norge. Dette emnet er sentralt i Norskfaget på videregående og opptrer ofte til tentamen og eksamen.

Kompendiet inneholder disse sidene:

Hva er talemål? Her forklarer vi hva talemål er, og hvordan vi betrakter talemål i dag.
Talemålsvarianter. Her ser vi nærmere på de ulike kategoriene av talemålsvarianter i Norge. Det vil først og fremst si dialekt, sosiolekt, etnolekt og multietnolekt (kebabnorsk).
Talemålsutvikling. Her får du kunnskap om utviklingen av norsk talemål og hva som påvirker det. F.eks. urbanisering, innvandring og anglifisering.

Utdrag

Her kan du se et utdrag fra kompendiet:

Holdningen til talemål har endret seg

I Norge har vi ikke uttaleregler som forteller oss hvordan vi skal snakke. Tidligere hadde vi imidlertid normering av talemålet vårt på rikskanalen NRK. Det å bruke dialekt i det offentlige rom ble ikke vel ansett før den såkalte dialektbølgen kom på 1970-tallet.

På begynnelsen av 70-tallet ble bokmålet forbundet med eliten og maktapparatet i hovedstaden, imens nynorsken og dialektene den var basert på ble forbundet med distriktene. Å støtte dialektene ble assosiert med radikal samfunnspolitikk, og målbevegelsen fikk et stort oppsving av engasjerte, unge medlemmer fra venstresiden. Gradvis endret holdningene seg til dialektene, som fikk innpass i stadig viktigere domener, som Stortinget, universitetet og fjernsynet.

I dag aksepteres forskjellige dialekter på tv, radio og innenfor musikk. Man skal gjerne kunne høre hvor vi kommer fra i landet, og dialekter har generelt høy status i samfunnet.

Anglifisering: Engelsk påvirker det norske språket

I dag påvirkes det norske språket i stor grad av engelsk. Denne utviklingen kan kalles anglisering. Vi ser mange serier og filmer som produseres i USA og Storbritannia, og vi hører mye på musikk der det synges på engelsk. Teknologien vi bruker kommer også ofte ...