Takk, kjære Ivar | Analyse

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å komme i gang med analysen din. Dette gjør vi ved å vise en rekke eksempler på mulige analyser av retoriske og språklige virkemidler som du kan komme inn på i oppgaven din.

Oppgaveformuleringen er gitt til skriftlig eksamen i Norsk hovedmål våren 2017:

Oppgave 3

Vedlegg:

  • Thea Idsøe: «Takk, kjære Ivar», 2013

Analyser talen. Bruk begreper fra retorikken.

Kommentar: Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler fra teksten.

Fakta om teksten «Takk, kjære Ivar»

Skribent: Thea Idsøe
Årstall: 2013
Sjanger: Tale
Kontekst: I 2013 ble Språkåret arrangert, med utgangspunkt i at det var 200 år siden Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret ble opprettet. Språkåret feiret det språklige mangfoldet i Norge.

Sammendrag av talen

«Takk, kjære Ivar» er talen Thea Idsøe holdt for å markere avslutningen av Språkåret 2013. Idsøe starter med å sitere Tarjei Vesaas om hvor mye Ivar Aasens arbeid har betydd for veldig mange mennesker. Hun beskriver prosjektet hans, og hvordan dette har påvirket henne og muligheten hennes til å uttrykke seg på sitt eget språk.

Videre skildrer Idsøe hvor viktig språk og språklig kompetanse er for å kunne gjøre seg forstått, for å utøve makt og for å delta i og påvirke samfunnet. Hun skriver at uten Aasens arbeid ville det vært lenger mellom det talte og skrevne ordet for henne og mange andre – identiteten ville vært svakere og friheten innskrenket.

Til slutt kommer hun inn på viktigheten av språklig mangfold, som var temaet for Språkåret 2013. Hun mener at kampen for å få bruke «hjertespråket sitt» er verdt å kjempe hver eneste dag, enten det er bokmål, samisk, nynorsk, tegnspråk eller kvensk. Hun avslutter med å si at det språklige mangfoldet i Norge gjør oss rikere og er noe vi burde feire hver eneste dag.

Bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen

Ivar Aasen ble født i 1813 på Sunnmøre. Han var bondesønn og vokste opp i trange kår, men skaffet seg kunnskap gjennom egne studier. En periode jobbet han som lærer, før han viet seg til arbeidet med å skape et norsk skriftspråk, basert på dialektene i hele landet.

Han reiste rundt i store deler av Norge og samlet inn ord, uttale og bøyingsformer fra de ulike dialektene. Basert på disse utarbeidet han både en ordbok og en grammatikk, og etter flere reiser og flere målprøver oppdaterte han disse verkene. Deretter tok han språket i bruk i fortellinger og dikt.

Aasen ønsket å skape et skriftspråk med utgangspunkt i det levende talemålet i landet, som samtidig tydelig viste røttene disse talemålene hadde til norrønt. Han var opptatt av at bøndene og befolkningen på bygda skulle få et skriftspråk som lignet talemålet deres, og som de kunne føle seg hjemme i.

Inngangsvinkler til analyse og tolkning

Når du analyserer «Takk, kjære Ivar», kan det være greit å følge en rød tråd som du holder deg til i hele analysen. Et slikt fokusområde kan være:

Publikum: Talen til Idsøe ble holdt i anledning avslutningen av Språkåret 2013. Hva slags innvirkning tror du det har på talen at tilhørerne er språkinteresserte mennesker? Ville hun brukt andre virkemidler, eller en annen fordeling mellom virkemidlene, hvis tilhørerne var noen andre?

Tredeling: Svært mange steder i teksten bruker Idsøe det retoriske grepet å gjenta noe tre ganger, eller å si tre forskjellige ting, men med lik oppbygning. Hvilke eksempler finner du på dette? Hva slags effekt har det? Hvordan ville talen sett ut uten disse «tredelingene»?

Fordelingen av de retoriske virkemidlene: Når bruker Idsøe henholdsvis etos, logos og patos, og hvorfor tror du hun har distribuert appellformene på den måten hun har? Er noen av dem for mye eller for lite brukt, synes du? På hvilken måte henger valget av appellformer sammen med det publikummet hun har?

Oppskrift på retorisk analyse

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på retorisk analyse som dekker alt du kan komme inn på i en slik analyse. Se oppskriften her:

Retorisk analyse

Her får du hjelp til å skrive en retorisk analyse eller en analyse av sammensatt tekst i norskfaget. Vi ser på hvordan du forbereder, strukturerer og skriver oppgaven din på en god måte. Du får også eksempler på oppgavetypene.

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Takk, kjære Ivar | Analyse

[1]
Brukernes anmeldelser
  • 17.11.2020
    Skrevet av Elev på Vg1