Språklige virkemidler
Her kan du lese om de viktigste språklige virkemidlene i “T-banematrisen”. Vi analyserer diktets bruk av muntlig stil, generelle konstateringer, gjentakelser, direkte henvendelser, faste vendinger, billedspråk og paradokser.
- Den muntlige stilen får diktet til å ligne en raptekst
- Diktets språkbruk minner oss om at klimaforandringene er virkelige
- Gjentakelser binder diktet sammen
- Direkte henvendelse engasjerer leseren
- Faste vendinger får nye betydninger
- Ringen blir symbol på klimakrisens onde sirkel
- En metafor forbinder tro med teknologi
- Klimaforandringene beskrives med paradokser
Den muntlige stilen får diktet til å ligne en raptekst
Diktets stil er preget av talespråk. Det er en del slang og banneord, f.eks. “jævla” (v. 30, 36) og flere uttrykk fra engelsk, f.eks. “we are fucked” (v. 14) og “switch’er” (v. 48). Det signaliserer at diktets målgruppe er unge mennesker, og at diktet prøver å henvende seg til dem i øyenhøyde. Det gir også diktet et uhøytidelig preg på tross av det alvorlige temaet som det handler om.
Det uhøytidelige preget kommer også til uttrykk i alle ellipsene, tankestrekene og utropstegnene. De signaliserer at det snakkes og ikke skrives i diktet. Teksten fremstår uferdig og upolert, akkurat som når man skriver det man sier her og nå.
Den muntlige stilen får diktet til å ligne en raptekst. Akkurat som i raptekster er virkningen at teksten henvender seg til mottakeren i øyenhøyde. Vi får følelsen av å lytte til en person som akkurat har gått av t-banen eller har gjort noe annet hverdagslig, og det gjør tekste...
