Her får du hjelp til å analysere og tolke romanen Sult, som ble utgitt i 1890. Romanen er skrevet av Knut Hamsun (1859-1952), som regnes for å være en av de første modernistiske forfatterne, både i norsk litteraturhistorie og internasjonalt.
I analysehjelpen finner du først en side med relevant bakgrunnsinformasjon om romanen og forfatteren. Deretter gir vi deg et kort sammendrag av hele romanen, etterfulgt av et litt lenger sammendrag av hver av romanens fire stykker. Etterfølgende retter vi søkelyset mot de to utdragene av boken som det er mest vanlig å lese i norskundervisningen, nemlig romanens innledning og scenen fra politigården, som stammer fra romanens andre stykke. Vi gir deg også en analyse av hele romanen, hvor vi gjennomgår Sult ut fra alle de punktene som vanligvis er med i en romananalyse.
Deretter finner du tolkningen, hvor vi ser på de dypereliggende temaene i Sult, før vi setter romanen i perspektiv til den litteratur- og kulturhistoriske sammenhengen som den er en del av. Både i tolkningen og i perspektiveringen finner du mange ideer til å gå mer i dybden med romanen. Det kan være relevant hvis du f.eks. skal skrive et særemne eller en fordypningsoppgave om Sult.
Utdrag
Her kan du lese et utdrag av analysehjelpen:
Romanen tematiserer også lengsel etter mening og anerkjennelse
Tittelen Sult kan forstås på flere forskjellige måter. Det er helt opplagt at tittelen skyldes hovedpersonens fysiske sult. Han mangler som regel mat for å være godt tilpass og rolig i kroppen sin. Men det er som om sulten også har en symbolsk betydning.
Vi kan tolke sulten som et symbol på lengsel. I romanen er det i høy grad en lengsel etter å være en del av en meningsfull sammenheng. Igjen og igjen følger vi hovedpersonen på hans forvirrende vandringer rundt i Kristiania. Det er som om han søker noe bestemt, uten noensinne å finne det. Når han innimellom får penger til mat og husly, blir han glad, men det er en overfladisk glede som raskt forsvinner. Det tyder på at han kjenner på en dypere lengsel og en «sult» på et annet nivå.
Den symbolske sulten gjelder imidlertid ikke bare sulten etter mening, men også en lengsel etter anerkjennelse. Alt arbeidet hans med å skrive artikler og skrive på et teaterstykke er drevet av en annen lengsel enn lengselen etter å få mat på bordet. Han later til å savne anerkjennelse og å bli sett for det han er, nemlig en ung mann med et stort skrivetalent. Han får et par ganger vite at han har et talent, og det gjør ham utrolig glad og ydmyk. Han føler seg forpliktet til dette talentet, men sulten og de dårlige vilkårene hans gjør det vanskelig – hvis ikke umulig – for ham å konsentrere seg om skrivearbeidet.
