Aktive eller passive setninger

Det er et språklig virkemiddel å bevisst velge aktiv eller passiv i setningene våre. I aktive setninger er det setningens subjekt som gjør noe, mens subjektet i passive setninger blir utsatt for noe og handler ikke selv. Valget mellom aktiv og passiv handler derfor om hvem vi ønsker å trekke frem som den sentrale aktøren i setningen.

Hva er aktiv?

I en aktiv setning er subjektet den som utfører handlingen. Her er læreren for eksempel subjekt, mens elevene er mottakere:

Læreren underviser elevene.

Legg merke til at læreren har en fremtredende plassering forrest i setningen. Vi avkoder straks at læreren er den sentrale aktøren – nemlig den som handler og gjør noe mot andre.

Når vi velger setninger i aktiv, understreker vi hvem som utfører handlingen. Dette er typisk enkle og lettforståelige setninger, og derfor bruker vi aktiv i bla. dagligtale, men også i skriftlige sammenhenger.

Eksempel på aktiv

I Kjartan Fløgstads novelle «Riksvegen vestover» (1972) finner vi et eksempel på bruk av aktiv:

Han kasta den første t...