Denotasjon og konnotasjon

Når du jobber med ordvalget i en tekst, kan det være relevant å reflektere over ordenes denotasjon og konnotasjoner. Bruk av ord med sterke konnotasjoner kan nemlig være et effektivt språklig virkemiddel.  

Hva er denotatsjon og konnotasjon?

Alle ord har én denotasjon, i tillegg til at de kan ha én eller flere konnotasjoner. 

Denotasjon er ordets grunnbetydning, mens begrepet konnotasjon refererer til de bibetydningene, eller sekundære betydningene et ord kan ha. Selv om ordene «bikkje», «kjøter» og «bissevov» for eksempel alle har denotasjonen «hund», er konnotasjonene deres svært ulike.

Ordene «bikkje» og «kjøter» assosierer vi gjerne med en løshund som er lite attraktiv og mangler oppdragelse. På en annen side fremkaller ordet «bissevov» en søt liten hund som ikke vil gjøre en flue fortred. Man kan også si at «bikkje» og «kjøter» har negative konnotasjoner, mens «bissevov» har positive konnotasjoner. Det er viktig å huske på at grunnbetydningen til disse ordene likevel forblir den samme – «bikkje», «kjøter» og «bissevov» har altså alle denotasjonen «hund». 

Denotasjon og konnotasjon er ikke språklige virkemidler i seg selv. De kan derimot bli til språklige virkemidler, dersom en avsender presenterer et tema fra en viss innfallsvinkel ved å bevisst bruke ord med bestemte konnotasjoner. Derfor kan det være nyttig å legge merke til konnotasjonene i en tekst: Er de spesielt negative, positive, eller kanskje nøytrale?

Verdiladede ord: Plussord, minusord og nøytrale ord

I norskfaget bruker vi begrepene plussord og minusord om ord med negative og p...