Språkets betydning for menneskers identitet | Norsk hovedmål | Vår 2017

Her gir vi deg hjelp og inspirasjon til å skrive oppgaven om språkets betydning for menneskers identitet med utgangspunkt i «Takk, kjære Ivar» og «For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk». Dette gjør vi ved å vise en rekke ideer og eksempler på hva du kan komme inn på i oppgaven din. 

Oppgaven er gitt til skriftlig eksamen i Norsk hovedmål 24. mai 2017:

Fakta om teksten «Takk, kjære Ivar»

Forfatter: Thea Idsøe
Årstall: 2013
Sjanger: tale
Kontekst: I 2013 ble Språkåret arrangert, med utgangspunkt i at det var 200 år siden Ivar Aasen ble født, og 100 år siden Det Norske Teatret ble opprettet. Språkåret feiret det språklige mangfoldet i Norge.

Fakta om teksten «For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk»

Forfatter: journalist i NRK
Årstall: 2017
Sjanger: artikkel på internett
Kontekst: 1. januar hvert år holder sametingspresidenten sin nyttårstale. Talen i 2017 var den første som ikke ble holdt på samisk, men på norsk, noe mange reagerte på.

Bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og det samiske språket

I dette avsnittet gir vi deg litt bakgrunnskunnskap om Ivar Aasen og landsmålsprosjektet hans, og om det samiske språket og dets status i Norge.

Ivar Aasen og landsmålet

Ivar Aasen ble født i 1813 på Sunnmøre. Han var bondesønn og vokste opp i trange kår, men skaffet seg kunnskap gjennom egne studier. En periode jobbet han som lærer, før han viet seg til arbeidet med å skape et norsk skriftspråk, basert på dialektene i hele landet.

Han reiste rundt i store deler av Norge og samlet inn ord, uttale og bøyingsformer fra de ulike dialektene. Basert på disse laget han et skriftspråk som skulle være felles for hele landet, og han tok språket i bruk i fortellinger og dikt.

Aasen ønsket å skape et skriftspråk med utgangspunkt i det levende talemålet i landet, som samtidig tydelig viste røttene disse talemålene hadde til norrønt. Han var opptatt av at bøndene og befolkningen på bygda skulle få et skriftspråk som lignet deres eget talemål, og som de kunne føle seg hjemme i.

Nynorsk og bokmål (tidligere landsmål og riksmål) ble likestilte skriftspråk i Norge i 1885, men nynorsk har hele tiden vært et minoritetsspråk sammenlignet med bokmål, med særlig utbredning på Vestlandet og i innlandet.

Samisk

Det finnes ti ulike samiske språk, men bare tre av dem brukes i Norge i dag: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Innenfor hvert av språkene finnes det flere dialekter. Nordsamisk er det største samiske språket, men både dette og de andre samiske språkene er karakterisert som truede, alvorlig truede eller nesten utdødde språk i internasjonal sammenheng.

Fra midten av 1800-tallet ble det satt i gang en fornorskingspolitikk mot samene (og kvenene) fra norske myndigheter. Det ble bestemt at all undervisning skulle foregå på norsk, og denne politikken har hatt store konsekvenser for den samiske befolkningen. Fornorskingen var et ledd i nasjonsbyggingsprosjektet Norge drev med fra 1800-tallet av.

Etter andre verdenskrig tok fornorskingsprosjektet gradvis slutt, etter som oppmerksomheten knyttet til menneskerettigheter og urfolks rettigheter ble større.

De siste tiårene har den samiske kulturen og det samiske språket blitt styrket: I 1989 ble Sametinget åpnet, som arbeider med alle saker som berører den samiske befolkningen, og i 1992 ble det slått fast at samisk og norsk var likeverdige språk. Samisk er offisielt språk ved siden av norsk i 10 kommuner i Nord-Trøndelag og Nord-Norge.

Oppskrift på resonnerende tekst

I tillegg har Studienett laget en oppskrift på resonnerende tekst som dekker alt du kan komme inn på i en slik oppgave.

Se oppskriften her: Resonnerende tekst