Velferdsforskjeller

Hva er velferdsforskjeller og sosial ulikhet?

• Velferdsforskjeller og sosial ulikhet er to begreper som beskriver at det er en skjevhet i hvordan samfunnets goder er fordelt. Noen bruker begrepene som synonymer, mens andre skiller mellom de to:
  • Velferdsforskjeller: Ulikhet i behovsdekning, levestandard, levekår og livskvalitet. Det kan eksempelvis være forskjellig adgang til god helse. Man ser typisk på materielle, økonomiske, sosiale og god helsemessige forskjeller.
    • Velferdsforskjeller kan føre til sosiale problemer.
  • Sosial ulikhet: Når byrder og goder i samfunnet er fordelt skjevt i samfunnet. Goder er f.eks. inntekt og utdanning, mens byrder kan være arbeidsløshet eller sykdom.
• Økonomisk ulikhet: Når det er forskjeller i fordelingen av inntekt og formue mellom mennesker. Økonomisk ulikhet måles typisk ved hjelp av gini-koeffisienten.
  • Gini-koeffisienten sammenligner den faktiske inntektsfordelingen, det vil si den måten inntekter i f.eks. Norge er fordelt mellom borgerne, med en hypotetisk situasjon hvor inntekten i samfunnet er likt fordelt i befolkningen.
  • Jo høyere gini-koeffisienten er, desto høyere er ulikheten. Gini-koeffisienten vil alltid være mellom 0 og 1.
• Sosial mobilitet: At man kan bevege seg opp og ned mellom sosiale klasser.
• Levekår: Levekår er de sosiale og økonomiske forholdene man har i et bestemt samfunn.
• Levestandard: Samlet mål for de tingene som har betydning for ens velferd.
• Livskvalitet: Ens tilfredshet med tilværelsen.
• Velferdsstaten forsøker å fordele velferden i samfunnet:
  • Staten tilbyr støtteordninger til borgere som oppfyller bestemte kriterier, f.eks. arbeidsledighetstrygd til arbeidsløse eller uføretrygd til syke.
  • Staten stiller goder til rådighet for befolkningen, f.eks. gratis utdanning eller legehjelp.
• Gentrifisering: Et begrep for at et område i en by blir populært, hvilket får prisene til å stige, som igjen kan føre til at de opprinnelige beboerne tvinges til å flytte.
• Thomas Piketty
  • Ulikheten er økende i verden. De rike blir rikere og har en større andel av verdens ressurser.
  • Ulikhet utgjør en trussel mot samfunnet, siden det fører til at flere ender utenfor samfunnsfellesskapet.
  • Den beste måten å unngå ulikhet på er en høy arveavgift og formueskatt.

...

Måling av velferd

• Erik Allardt
  • Allardt måler folks velferd ut fra dekningen av tre behov
    • Å ha: Fysiologiske og økonomiske behov. Det kan f.eks. være inntekt, bolig, god helse og utdanning.
    • Å elske: Sosiale og kjærlighetsmessige behov. Det kan f.eks. være å ha en god relasjon til familie og venner.
    • Å være: Psykologiske, poli…

...

Ulikhet og velferdsforskjeller i Norge

• Det er sammenheng mellom sosial bakgrunn, god helse og utdanning. Det er en tendens til at personer med høyt utdannede foreldre selv ender med en høy utdanning og god helse. Omvendt er det en tendens til at personer med lavt utdannede foreldre selv ender med ikke å ta en utdanning, og helsen deres er typisk dårligere.
• Det er forskjell i forventet levealder mellom de som er best stilt i samfunnet og de som er dårligst stilt.
• Det er ulikhet mellom menn og kvinner. Menn har typisk større inntekt og formue.
• Det er en tendens til at ulikhet går i arv.
• Det har vært en opphopning av kapital hos de rikeste i Norge, i form av aksjer og eiendom.
• Det er ulikhet i hvem som får lov til å uttale seg offentlig. Mediene domineres av eliten.
• Skolen reproduserer ulikhet. Barn fra høyt utdannede hjem kan i større grad få hjelp fra sine foreldre, både i forhold til hvilke normer som gjelder i utdanningssystemet, men også konkret hjelp til lekser. Det fører til at de klarer seg bedre.
• Ulikhet i god helse
  • Personer med lavere utdanning er mer eksponerte for risikofaktorer som støy og forurensning. De har også typisk fysisk hardere jobber.
  • Personer med lav inntekt har ikke al…