I denne oppgavehjelpen gir vi deg inspirasjon til hvordan du løser eksamen i Sosialkunnskap fra våren 2023. Temaet er: Velferdsstat, sosial ulikhet og samfunnsvitenskapelig metode. Eksamenen består av to oppgaver:
Utdrag
Under kan du lese et utdrag av oppgavehjelpen vår fra Oppgave 1:
Marginalisering er en bevegelse mot utkanten av samfunnet. Sosial ulikhet kan føre til marginalisering, fordi byrder og goder i samfunnet fordeles skjevt. Som fattig har man vanskeligere for å delta i samfunnet. Man har eksempelvis ikke råd til å gå på fritidsaktiviteter eller å dra med vennene sine på kino.
Utdannelse er også skjevt fordelt. Det er typisk personer som kommer fra høyt utdannede hjem, som tar en lang utdannelse. Ettersom en lang utdannelse typisk er en forutsetning for å få en velbetalt jobb, så vil folk uten lang utdannelse typisk være fattigere. De vil også ha vanskeligere for å få seg jobb, noe som skaper større risiko for at de ikke kan delta i samfunnet på samme måte.
Det er et problem hvis marginaliseringen i samfunnet øker, fordi det kan føre til sosiale problemer. Robert Merton mener at hvis individer opplever at de ikke kan oppnå anseelse og materiell velstand gjennom den legitime vei (utdannelse og arbeid), så øker sannsynligheten for at de vil begå kriminalitet. Det kaller han for kriminell innovasjon.
Det er også en tendens til at man forventer mindre av personer som er marginalisert. Noen har fordommer om at fattige og personer som står utenfor arbeidsmarkedet er kriminelle eller brukere av rusmidler. Ifølge stemplingsteorien kan andres fordommer føre til at man tar stemplingen til seg og internaliserer den. De utbredte fordommene øker dermed sannsynligheten for at marginaliserte personer faktisk blir kriminelle eller rusmiddelbrukere.
Marginalisering er et problem for velferdsstatens bærekraft, fordi det øker statens utgifter og senker dens inntekter. Utgiftene økes, siden marginalisering gir økt risiko for kriminalitet og rusmiddelbruk, noe som er dyrt for samfunnet. Inntektene minskes, siden marginaliserte personer oftere står utenfor arbeidsmarkedet.
Det finnes imidlertid også noen som mener at sosial ulikhet kan gagne velferdsstaten.
Ifølge funksjonalismen, er sosial ulikhet en nødvendighet for å opprettholde velferdsstaten. I velferdsstaten er det noen jobber som er vanskeligere enn andre, eksempelvis jobben som lege. For å motivere borgerne til å gjøre disse jobbene, så gir man dem høy prestisje og en høy lønn. Sosial ulikhet oppstår dermed fordi personer belønnes for å utføre noen av de mer vanskelige funksjonene i samfunnet.
