Som i en kinosal

Her får du hjelp til å analysere diktet «Som i en kinosal». Diktet er skrevet av Paal Brekke og er fra diktsamlingen Det skjeve smil i rosa, som utkom i 1965.

Først ser vi på diktets motiv og tema. Deretter gjennomgår vi de viktigste delene av analysen og ser på diktets budskap.

Du får også oppgaver til diktet som kan hjelpe deg i gang med din egen analyse og tolkning.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Diktet er fortalt av en jeg-stemme som føler seg forvirret, ensom og maktesløs

Diktet har en jeg-stemme, altså det vi kaller for et lyrisk jeg. Vi kan lese diktet som et uttrykk for de subjektive inntrykkene og følelsene som foregår inne i jeg-et. Jeg-et fremstår engstelig og forvirret. Det føler seg ikke hjemme i kinosalen, og forsøker forgjeves å slippe unna den.

Angsten og forvirringen uttrykkes i en blanding av handlinger, spørsmål, replikker og erindringer. Det hele presenteres i en rotete og oppløst setningsoppbygging. Derfor er det ofte uklart hvor for eksempel erindringene slutter, og hvor handlingene begynner.

Et eksempel på dette er i diktets andre strofe, hvor dikets jeg har en uklar erindring om å ha befunnet seg i den samme situasjonen tidligere. Strofen innledes av disse verslinjene:

Og fjernt et minne om at engang
protesterte? Skrek jeg ikke? trampet i
Jeg husker ikke, snubler bare oppover
(l. 14-16)

De første to verslinjene er i fortid, og er derfor en erindring, mens den tredje er i nåtid, og derfor en handling. Det interessante er imidlertid at grensen mellom handling og erindring blir uklar. Det understreker at jeg-et igjen befinner seg i den samme situasjonen som før.