Sniken

I denne analysehjelpen får du hjelp til å analysere og tolke novellen «Sniken». Novellen er skrevet av Oskar Braaten i 1910.

Vi gir deg et sammendrag av teksten og gjennomgår de sentrale elementene i analysen. Utover dette får du også hjelp til tolkningen. Hvis du trenger hjelp til å komme i gang med analysen din, kan du lese arbeidsspørsmålene våre. Har du behov for et hurtig overblikk, kan du lese notatene våre til teksten. 

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Avslutningen viser at fortelleren har lært en lekse

Novellen slutter med at jeg-fortelleren vender hjem til moren sin. Hun skjeller ham ut, fordi han har gått ut uten å ha fått lov. Det ville normalt ha gått inn på ham, men ikke i kveld – han har nemlig lært en lekse av Elias. Jeg-fortelleren har innsett at han skal være takknemlig over at han fortsatt har en mor som er i live, og som attpåtil elsker ham og passer på ham. 

Jeg-fortelleren gir uttrykk for takknemligheten da moren ber aftenbønnen med ham:

«Takk, Herre Gud, for at eg kann leggja meg i hop med borni mine, og takk for kvar dag du gjev meg helsa til aa slita for dei!» -— daa neste eg henderne mine under aaklædet eg og. Og det var med fullt hjarta eg sa: »Du fær ha takk daa, Gud, for at du hev late mor mi liva!»

Novellen slutter altså med at jeg-fortelleren er takknemlig for det han har. Han har gjennomgått en utvikling i forhold til novellens begynnelse, hvor han ventet på moren i håp om å få noe. 

Avslutningen gir novellen et oppbyggelig, oppdragende uttrykk. Jeg-fortellerens utvikling og takknemlighet virker som en påminnelse til leserne – kanskje spesielt de små – om å være takknemlig for det man har. Selv om man ikke har mye penger, kan man godt ha mye å glede seg over – f.eks. sin mor. 

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn

Sniken

[0]
Ingen brukeranmeldelser ennå.