Her får du hjelp til å analysere Henrik Wergelands «Småguttenes Nationalsang». Vi fokuserer på følgende i analysehjelpen:
Hvis du vil ha mer hjelp til din analyse av diktet, kan du bruke vår veiledning til diktanalyse.
... Palmen symboliserer udødelighet, paradis, seier og berømmelse, elementer som andre land enn Norge har vært kjent for å ha. Palmen kan ikke overleve i Norges barske klima. Likevel ville ikke jeg-et byttet den kalde, norske vinteren bort med noe annet. Det varme klimaet og de berømte paradislignende landene, hvor palmen kommer fra, lokker altså ikke: Småguttene vil hellere bli hvor de er. Norge er paradis nok for dem.
I strofe fire forteller jeg-et enda en gang at det ikke vil bytte Norges kalde vinter bort:
Jeg ikke vil for fremmed Vaar
min norske Vinter bytte,
Våren er et kjent symbol på en ny start og nytt liv. Jeg-et trenger ikke en ny start og nye inntrykk.
Samtidig er våren også tiden der det i mange land begynner å bli varmt og sommerlig. Men slik er det ikke i Norge: Her er våren kald og barsk. Dette er imidlertid ikke et problem for jeg-et.
I siste strofe kan vi lese hvordan syklusen i den norske naturen skaper håp og takknemlighet for det man faktisk har. «Kom Vaar og Høst, som altid før» viser til naturens gang: Våren gir liv, og høsten tar det. Nordmennene har alltid levd i balanse med denne syklusen. De har vært her, både i gode og vanskelige tider. Naturens gang er altså et bilde på den norske nasjonen og det norske folkets styrke og lange historie...
