Personskildring

Sjur Gabriel blir en kjærlig far for Vesle-Gabriel

Da Oline blir innlagt på sykehuset, overtar Sjur Gabriel pleien av deres yngste, Vesle-Gabriel, som er et halvt år gammel. Han knytter seg sterkt til gutten og finner et slags livsformål i ham:

Han kunde ikke slippe ham eller se sig mæt paa ham. Vesle-Gabriel havde kjendt ham og strakt Armene ud imod ham! Skulde nogen ha hørt sligt før! Nu kunde gjerne Bøen og hele Gaarden fare den Vej, Vorherre vilde, hvis han bare fik beholde denne Vesle-Gabriel.

Han innser altså at kjærligheten til sønnen er så stor at den betyr mer enn hele gården. Og ikke nok med det: Sønnen betyr også mer enn de andre barna gjør, og mer enn de pengene Sjur Gabriel har spart opp til fremtiden. 

Familien reagerer imidlertid ikke med sjalusi på det tette forholdet mellom far og sønn. De andre familiemedlemmene kjenner primært Sjur Gabriel som en hard mann som ikke viser følelser. Men det er som om Vesle-Gabriel gjør Sjur Gabriel mildere. Romanen nevner også hvordan resten av familien «brugte [Vesle-Gabriel] som Skærmbrædt, som Tolk og Formægler mellem sig og Sjur Gabriel. Og altid med Held.» Den lille gutten sprer altså lykke i familien, som ellers ikke har mye å glede seg over.