Særemne (Fordypningsoppgave) | Oppskrift
Guide til skriftlig særemne

Hoveddelen

5,53 5,53 5,53 5,53 5,53 5,53 (212 anmeldelser)

Dette er et utdrag av siden Hoveddelen i nettboka Særemne (Fordypningsoppgave) | Oppskrift. Klikk på les mer nå for å få tilgang til hele teksten.

Den største delen av arbeidet består i å utarbeide hoveddelen av særemnet. Det er her du skal skrive analysene, sammenligningene, tolkningene og belyse problemstillingen og underspørsmålene. 

Det er viktig at de enkelte avsnittene i hoveddelen bygger på hverandre på en logisk og sammenhengende måte:

Redegjørelse 
(fokuserer særlig på de elementene som senere skal analyseres/tolkes/drøftes)

Dyptgående analyser av vesentlige elementer 
(bygger på redegjørelsen og peker videre mot tolkning/drøfting)

Tolkning og drøfting av problemstillingen og temaet 
(peker frem mot konklusjonen på bakgrunn av analysene)

Konklusjoner på problemstillingen 
(ut fra analysen, tolkningen og drøftingen)

Utgangspunkt i disposisjonen og notatene dine

Når du skriver hoveddelen, kan du ta utgangspunkt i disposisjonen din. For hvert punkt i disposisjonen lager du et underavsnitt i oppgaven din.

For å få mer ”kjøtt på beinet” skal du se i notatene dine og finne ut hvilke analyser, poenger, innfallsvinkler, spørsmål, sitater osv. som kan være med på å belyse de enkelte punktene på best mulig måte. Dermed får du gode og solide underavsnitt i oppgaven din.

Bruk sekundærlitteraturen

Det trekker opp i vurderingen av fordypningsoppgaven din at du kan bruke sekundærlitteraturen på en konstruktiv måte. Bruk av sekundærlitteratur gjør at du kommer dypere inn i de verkene som skal analyseres. Dermed gir det også oppgaven din mer faglig tyngde. Et forholdsvis enkelt emne - f.eks. en sammenligning av to romaner av Jo Nesbø - kan komme opp på et langt høyere nivå ved god bruk av sekundærlitteratur.

Å bruke sekundærlitteratur gir oppgaven din et vitenskapelig preg fordi du kan underbygge poengene/analysene/tolkningene/perspektivene dine på en grundigere måte. Vi henter alltid kunnskapen vår fra et sted. Derfor er henvisninger til sekundærlitteraturen viktig. Se mer om bruk av sekundærlitteratur og hvordan du henviser til den i avsnittet ”Kildebruk”.

Videre i denne oppskriften ser vi på hvordan du kan lage de ulike avsnitt i hoveddelen af særemnet dit: redegørelse, analyse, tolkning/drøfting og ev. sammenligning.

Kort redegjørelse

Det er lurt å begynne med en kortfattet redegjørelse for innholdet i primærlitteraturen din. Dette fungerer godt som et grunnlag for den følgende analysen av de enkelte delene av teksten, samtidig som det gir leseren din et godt overblikk.

Vi understreker at redegjørelsen skal være kort. Man ser ofte at slike redegjørelser tar for stor plass, ofte på bekostning av analyse og tolkning.

I redegjørelsen kan du gjøre følgende:

  • Sett leseren din inn i de overordnede linjene i primærlitteraturen.
  • Fokuser særlig på de elementene ved primærlitteraturen som er viktige for akkurat ditt emne og din problemstilling.
  • Formuler deg presist, poengtert og kortfattet.
  • Bruk gjerne små sitater (flett dem inn i teksten på en naturlig måte).
  • Bruk et saklig og objektivt språk. Ikke gi uttrykk for egne meninger og holdninger.

Redegjørelse og beskrivelse av oppbygging i ett

En god og konstruktiv måte å skrive en redegjørelse på, kan være å flette den sammen med beskrivelsen av tekstens oppbygning.  Dvs. at du gjør rede for innholdet av teksten, samtidig som du viser hvordan den er bygget opp.

Eksempel (utdrag fra redegjørelse):
Overordnet sett er Erlend Loes roman  Naiv. Super bygget opp av tre deler. De forteller om hvordan hovedpersonen, en anonym mann på 25 år, havner i en personlig krise, hvordan han ikke finner mening i noe som helst, før han så sakte men sikkert igjen kommer på fote. I første del av...

[Les mer nå]