Sammendrag

Hva er romantikken?

  • Romantikken er en litteraturhistorisk periode
  • Varer fra ca. 1800 til 1850.
  • Har sin storhetstid i 1830-årene i Norge.
  • De viktigste forfatterne er Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.
  • Perioden dyrker det fantasifulle, følsomme og vakre.
  • Setter individet og det guddommelige i sentrum.
  • Tett knyttet til nasjonsbyggingen som finner sted på 1800-tallet. Særlig tydelig i nasjonalromantikkens litteratur.
  • Kan forstås som en reaksjon på opplysningstiden, som var perioden før romantikken.

Kjennetegn og trekk

  • I romantisk litteratur er naturen typisk fylt med ånd.
    • Ånden er uttrykk for Guds skaperkraft.
    • Naturen fremstår ren, vill og uberørt. Kan besitte gåtefulle krefter.
    • Forfatterne bruker besjelinger til å gjøre naturen levende.
    • Barn er nærmere naturen enn voksne.
  • Språket er følelsesladd og høystemt.
    • Den språklige stilen er høy og poetisk.
    • Det brukes vanskelig setningsoppbygging, poetiske utrop og språklige bilder.
  • Dikteren får en opphøyet rolle som romantisk geni.
    • Diktergeniet kan fornemme den guddommelige ånden bedre enn vanlige mennesker.
    • Diktergeniet kan formidle sin guddommelige innsikt i poesien.
  • Det subjektive perspektivet dominerer pga. et nytt fokus på det enkelte mennesket.
  • Romantikkens litteratur skrives i et norsk samfunn som er i ferd med å definere seg selv.
    • Litteraturen som forsøker å definere det særnorske forbindes typisk med
...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn