Sammendrag
Innholdsfortegnelse
Hva er romantikken?
- Romantikken er en litteraturhistorisk periode
- Varer fra ca. 1800 til 1850.
- Har sin storhetstid i 1830-årene i Norge.
- De viktigste forfatterne er Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.
- Perioden dyrker det fantasifulle, følsomme og vakre.
- Setter individet og det guddommelige i sentrum.
- Tett knyttet til nasjonsbyggingen som finner sted på 1800-tallet. Særlig tydelig i nasjonalromantikkens litteratur.
- Kan forstås som en reaksjon på opplysningstiden, som var perioden før romantikken.
Kjennetegn og trekk
- I romantisk litteratur er naturen typisk fylt med ånd.
- Ånden er uttrykk for Guds skaperkraft.
- Naturen fremstår ren, vill og uberørt. Kan besitte gåtefulle krefter.
- Forfatterne bruker besjelinger til å gjøre naturen levende.
- Barn er nærmere naturen enn voksne.
- Språket er følelsesladd og høystemt.
- Den språklige stilen er høy og poetisk.
- Det brukes vanskelig setningsoppbygging, poetiske utrop og språklige bilder.
- Dikteren får en opphøyet rolle som romantisk geni.
- Diktergeniet kan fornemme den guddommelige ånden bedre enn vanlige mennesker.
- Diktergeniet kan formidle sin guddommelige innsikt i poesien.
- Det subjektive perspektivet dominerer pga. et nytt fokus på det enkelte mennesket.
- Romantikkens litteratur skrives i et norsk samfunn som er i ferd med å definere seg selv.
- Litteraturen som forsøker å definere det særnorske forbindes typisk med
