Kjennetegn og trekk

På denne siden gjennomgår vi de kjennetegnene og trekkene vi typisk finner i romantiske dikt. Du finner aldri alle kjennetegn og trekk i én romantisk tekst. Men du vil ofte finne flere av dem i de tekstene du arbeider med på videregående.

Se også siden Temaer.

Ånden i naturen

En grunntanke i romantikken er at den fysiske verden er gjennomstrømmet av en guddommelig ånd. Ånden er uttrykk for Guds skaperkraft, og den kalles også verdensånden. Den skaper sammenheng mellom alle ting og gir det verdi og mening. Innimellom bruker man begrepet «panteisme» om idéen om at gud er overalt omkring oss. I romantikken mener man særlig at den guddommelige ånd kommer til uttrykk i naturen og i mennesket.

Forfatterne under romantikken bruker følelser og fantasi til å fornemme ånden. De tar utgangspunkt i sitt følsomme indre for å oppleve verdens store, åndelige sammenheng. Les mer om de romantiske diktergeniene.

Ånden merkes særlig i naturen, fordi den er ren og uberørt. Den er ikke forfinet av mennesket og gjort kunstig, slik som f.eks. byen. Den er i stedet akkurat slik som Gud skapte den: storslått, gåtefull og levende. Naturen er derfor ett av romantikkens viktigste og vanligste motiver. Vi ser den skildret i dramatiske landskaper med fjell, daler og fjorder, men også i detaljerte beskrivelser av dyr og planter. Guds ånd finnes både i det store og i det små.

Et eksempel er Henrik Wergelands dikt «Sommerfuglen», som gjør en liten sommerfugl til symbol på hele Guds skaperverk: «Og alle verdens mennesker / og alle kongebud / ei gjøre kan en sommerfugl. / Det kan alene Gud». Her kommer det guddommelige til uttrykk i den lille sommerfuglen, som i likhet med alt annet i naturen inneholder ånden, fordi den er skapt av Gud.

Besjelinger gjør naturen levende

Ånden i naturen kommer ofte til uttrykk ved at besjelinger gir liv til den romantiske naturen. Besjelinger er en form for metafor, som tillegger en konkret gjenstand menneskelige eller sjelelige evner. Det kan f.eks. være å tillegge bølger evnen til å nynne, slik vi ser i Johan Sebastian Welhavens dikt «Ved havet»:

Mens bølgene glir og nynner dertil
kan du vugges og bæres så langt du vil
i tankens båt.

Et annet eksempel finner vi i «Det lysnet i skogen» av Jørgen Moe, hvor lien får menneskelige egenskaper til å sukke og hviske:

Og dog var det atter, som den sukkende li
ville vennlig holde meg tilbake, —
som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti,
for ned i folkevrimmelen å drage?

Besjelingene er med på å fremstille naturen som levende og fylt med ånd. Samtidig understreker de det nære forholdet mellom dikteren og naturen: Dikteren kan med sitt følsomme indre forstå naturen som ingen andre, og derfor høre stemmen dens.

Barn er nærmere naturen enn voksne

I romantikken ser man barndommen som en verdifull periode i et menneskes liv. Tidligere betraktet man barn som mini-voksne, som raskest mulig skulle bli store nok til å gjøre nytte. Men på 1800-tallet begynner man å hylle barnas legende og frie tilgang til verden. De romantiske forfattern...