Johan Sebastian Welhaven (1807-1873)

Welhavens diktning er klassisistisk og harmonisk

Johan Sebastian Welhaven er en norsk dikter. Han er en av de viktigste forfatterne i romantikken. 

Welhavens dikt bygger på klassisistiske idéer om skjønnhet (les mer om klassisismen). Han stiller strenge krav til diktets form og diktsjangeren i det hele tatt. Han ønsker at diktet skal være klart og balansert. Det skal uttrykke en harmoni som ikke finnes i andre former for litteratur. De språklige bildene skal være presise og hjelpe med å uttrykke den følelsen eller stemningen diktet handler om.

Flere av Welhavens dikt inneholder motiver fra den norske historien og folkekulturen. Tonen hans minner i noen av disse diktene om den vi kjenner fra folkediktningen. Et eksempel er «Det omvendte beger», som på flere punkter minner om en folkevise: Diktet handler om en mann som i en alvelund møter en fe som frister med et magisk beger. Alvelunden, det overnaturlige vesenet og den magiske gjenstanden er typiske motiver fra folkekulturen.

Welhaven forbindes innimellom med nasjonalromantikken. Det skyldes at noen av diktene hans hyller den norske naturen, mens andre er med på å skape idéen om en særnorsk kultur vha. motiver fra fortiden og folkekulturen. Welhaven er imidlertid ikke en typisk nasjonalromantiker: Han er imot at man fråtser nasjonalfølelse og naivt dyrker Norge som selvstendig nasjon. For Welhaven er f.eks. forbindelsen til Danmark viktig å bevare. Welhavens holdning til den norske kulturen og nasjonalfølelsen kommer bl.a. til uttrykk i samlingen Norges Demring fra 1834. Verket skaper stor debatt. Debatten kalles innimellom for «demringsfeiden». 

Welhaven skriver primært poesi. Han skriver imidlertid også prosa, dvs. likefrem litteratur uten verselinjer. Han skriver f.eks. en hel bok som kritiserer Wergelands litteratur. 

Welhaven går til angrep på kulturen på 1800-tallet

Welha...