Romantikken

I dette kompendiet kan du få grundig hjelp med den litterære perioden romantikken, som varer fra ca. 1800 til 1850 i norsk litteraturhistorie. Perioden spiller en sentral rolle i selvforståelsen og litteraturhistorien vår.

Ifølge læreplanen i Norskfaget skal du kunne «utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid» (Udir). Hvis du leser kompendiet vårt, er du godt på vei til å utvikle denne kompetansen.

Kompendiet inneholder et sammendrag hvor du raskt kan få et overblikk over romantikken. Deretter følger en rekke sider som går mer i dybden av perioden: Først har vi en side som forklarer hva romantikken er i korte trekk. Deretter peker vi ut noen av de typiske kjennetegnene og trekkene vi møter i romantisk litteratur. Vi har også en side med temaer i romantikkens litteratur.

Kompendiet forteller om nasjonalromantikken og konflikten mellom Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland, og det sammenligner de to periodene romantikken og realismen.

Kompendiet gir deg informasjon om romantiske dikt og malerier. Det inneholder en gjennomgang av forfattere fra romantikken og begreber som kan være gode å kjenne til når du arbeider med perioden. Til slutt finner du en side hvor vi forklarer hvordan du kan analysere tekster fra perioden, og en side som gir deg hjelp til å bruke romantikken i en oppgave eller til eksamen.

Hvis du vil henvise til kompendiet vårt om romantikken, kan du få hjelp med dette i kolofonen vår. Her finner du også en litteraturliste, som viser hvor vi har hentet informasjon fra. Du kan bruke listen til å hente inspirasjon til kilder hvis du skal skrive oppgave om perioden.

Utdrag av kompendiet

Under finner du et utdrag av kompendiet vår:

Språket er følelsesladd og høystemt

Romantikkens litteratur er kjennetegnet av en høy språklig stil. Det brukes kompliserte setningsstrukturer, følelsesladde utrop og poetiske virkemidler, som ikke er vanlige i hverdagsspråket. Avstanden til hverdagsspråket markerer at romantikkens temaer strekker seg langt utover det hverdagslige: Temaene er så store og følelsesfulle at språket må opphøyes for å kunne romme dem.

Ett av de mest vanlige poetiske virkemidlene er språklige bilder, dvs. metaforer, symboler og sammenligninger. De språklige bildene brukes til å vekke stemninger og følelser i diktet, slik at leseren kan fornemme de store følelsene og åndelige innsiktene som finnes i romantikkens litteratur.

Det ser vi f.eks. i «Diktet Aand» av Johan Sebastian Welhaven:

Den [diktets ånd] boede i Sjælen
før Strophens Liv blev til,
og Språkets Malm er blevet
flydende ved dens Ild.

Språket beskrives her som malm, som gjøres flytende og formbart av sjelens ild. Det språklige bildet understreker på den en side..