I dette kompendiet kan du få grundig hjelp med den litterære perioden romantikken, som varer fra ca. 1800 til 1850 i norsk litteraturhistorie. Perioden spiller en sentral rolle i selvforståelsen og litteraturhistorien vår.
Ifølge læreplanen i Norskfaget skal du kunne «utforske og reflektere over hvordan tekster fra romantikken og nasjonalromantikken framstiller menneske, natur og samfunn, og sammenligne med tekster fra nyere tid» (Udir). Hvis du leser kompendiet vårt, er du godt på vei til å utvikle denne kompetansen.
Kompendiet inneholder et sammendrag hvor du raskt kan få et overblikk over romantikken. Deretter følger en rekke sider som går mer i dybden av perioden: Først har vi en side som forklarer hva romantikken er i korte trekk. Deretter peker vi ut noen av de typiske kjennetegnene og trekkene vi møter i romantisk litteratur. Vi har også en side med temaer i romantikkens litteratur.
Kompendiet forteller om nasjonalromantikken og konflikten mellom Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland, og det sammenligner de to periodene romantikken og realismen.
Kompendiet gir deg informasjon om romantiske dikt og malerier. Det inneholder en gjennomgang av forfattere fra romantikken og begreper som kan være gode å kjenne til når du arbeider med perioden. Til slutt finner du en side hvor vi forklarer hvordan du kan analysere tekster fra perioden, og en side som gir deg hjelp til å bruke romantikken i en oppgave eller til eksamen.
Hvis du vil henvise til kompendiet vårt om romantikken, kan du få hjelp med dette i kolofonen vår. Her finner du også en litteraturliste, som viser hvor vi har hentet informasjon fra. Du kan bruke listen til å hente inspirasjon til kilder hvis du skal skrive oppgave om perioden.
Under finner du et utdrag av kompendiet vår:
Hva er romantikken?
Romantikkens forfattere skriver litteratur med utgangspunkt i sine fornemmelser, følelser og fantasi. De hyller det unike mennesket, naturens guddommelige skjønnhet og diktergeniets kreative evner.
Perioden er tett forbundet med nasjonsbyggingen som finner sted på 1800-tallet. Flere av romantikkens forfattere tar del i nasjonsbyggingen ved å skrive litteratur som dyrker det særnorske. Denne formen for romantikk kalles nasjonalromantikk, og dens måte å definere norskhet på preger oss stadig i dag.
Universalromantikk er et begrep som innimellom brukes om romantikken i mer generell forstand.
Romantikken kan forstås som en reaksjon på opplysningstiden
Opplysningstiden (1700-1800) er perioden som kommer før romantikken. På flere måter er romantikken en reaksjon mot opplysningstiden.
Opplysningstiden dyrker fornuft og logikk, og hyller vitenskapen for dens objektive kjennsgjerninger. Romantikkens forfattere tar avstand fra den litteraturen fra opplysningstiden som dyrker ren fornuft og objektivitet. De mener at verden også skal forstås gjennom fornemmelser, følelser og fantasi. Det vil si at verden også skal forstås subjektivt (personlig).
Opplysningstidens tanker fortsetter også på noen punkter. F.eks. er flere av romantikkens forfattere interesserte i å skrive om individets frihet og samfunnets fremskritt, slik forfatterne også var på 1700-tallet. Les mer om de tankene fra opplysningstiden som fortsetter i romantikken.
Temaer
Flere tekster fra romantikken handler om kjærlighet, lidenskap og forelskelse. De romantiske forfatterne er særlig interesserte i å beskrive hvordan kjærlighet føles. Det kan f.eks. være fokus på kroppens reaksjoner eller den indre stemningen som kjærligheten skaper.
Kjærligheten er i romantikken tett forbundet med det åndelige. Ofte beskrives kjærlighet som det harmoniske møtet mellom to sjeler.
Et eksempel er «Det første Haandtryk» av Henrik Wergeland, som handler om kjærlighet ved første blikk og de intense følelsene som følger med denne opplevelsen.
Romantikerne lengter etter alt det de forbinder med det åndelige. De lengter bl.a. etter åndelig inspirasjon, kjærlighet, skjønnhet og nytelse. Et eksempel er «Ved Havet» av Johan Sebastian Welhaven, som bl.a. beskriver den store lengselen som mennesket kan føle ved å se på havet: «Av havet kan stige / et lengselens rike»...
