Analyse

På de neste sidene får du hjelp til å analysere «Ringen». Novellen er skrevet av Knut Hamsun og utkom i 1897 i Siesta.

Vi har fokus på følgende punkter i analysehjelpen:

Hvis du trenger mer hjelp til å komme i gang med analysen på egenhånd, anbefaler vi at du leser vår generelle veiledning til novelleanalyse:

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

Kvinnen vender tilbake til fortelleren fordi den andre mannen forlater henne

I det siste avsnittet møtes fortelleren og kvinnen igjen etter et år. Kvinnen har gjenfunnet ringen. Fortellerens beskrivelse av hennes ytre forteller oss en del om hennes indre tilstand:

Da kommer hun mig i møde, og hun havde tredobbelt blaa og tredobbelt straalende Øjne, men hendes Mund var blit for stor og blek.

Beskrivelsen av kvinnens øyne er en forsterket gjentagelse av beskrivelsen fra det første avsnittet. Øynene hennes var dobbelt så blå og strålende da hun betraktet fortellerens rival i det første avsnittet – nå er de tredobbelt blå og strålende. Hun ser altså enda mer forelsket ut i blikket nå, enn hun gjorde den festkvelden.

Gleden i hennes strålende blikk blir imidlertid motarbeidet av munnen hennes, som er stor og blek. Der hvor øynene uttrykker glede og forelskelse, uttrykker munnen sorg. Fortelleren tolker munnens uttrykk som om kvinnen har blitt forlatt av den andre mannen.

Fortelleren mener muligens at kvinnens gjenfunne følelser for ham i virkeligheten skyldes at hun har blitt avvist av den mannen hun heller ville ha hatt. I avvisningens kalde lys ser fortellerens trofaste, generøse kjærlighet plutselig mer tiltalende ut.