Retorisk analyse i langsvar

Avslutningen runder av analyse, vurdering og refleksjon

I avslutningen sammenfatter du resultatene dine av analysen, og runder av oppgaven. Hvis du fremhever bestemte spørsmål eller problemstillinger i innledningen din, bør du ta dem opp igjen i avslutningen og komme med mulige løsninger.

Til sist i avslutningen kan det være fint å komme inn på hva tekstens emne/problemstilling betyr for samfunnet vårt eller leseren. Det er helt i orden å «åpne» avslutningen litt opp, slik at den peker ut over oppgaven.

Avslutningen skal altså gjøre følgende:

• Sammenfatte resultatene av analysen din, vurdering og refleksjon.
• Overveie svar på eventuelle spørsmål fra innledningen, og fokusere på disse.
• Eventuelt overveie hva tekstens emne/problemstilling betyr for dagens samfunn,  eller den enkelte leser.

Du skal selvfølgelig ikke formulere avslutningen skjematisk som vi gjør her, men i sammenhengende tekst.

Skap gjerne en sirkelkomposisjon gjennom avslutningen din

Et godt grep er å komme inn på noen av de samme tingene i avslutningen, som du gjorde i innledningen. På denne måten skaper du en sirkelkomposisjon, hvor det er en nær sammenheng mellom innledning og avslutning. Dette gir besvarelsen din en riktig god form.

Når du skriver en reflekterende tekst, ser vi gjerne at du har ‘kommet lengre’ i løpet av skriveprosessen, enn du var i innledningen. En god besvarelse konkluderer derfor ikke bare med det samme som kom frem innledningsvis. Den inneholder gjerne enkelte nye interessante synspunkter knyttet til analysen, vurderingen eller refleksjonen din .

Språk og omfang

Det kan være en god idé å gjøre en ekstra innsats for å gjøre språket i avslutningen korrekt og presist. Så les grundig korrektur, og sørg for at formuleringene dine er presise og korrekte.

Du bør unngå metatekst, som «I analysen skrev jeg», «Slik jeg tolker det, …» eller «Det viktigste poenget i analyseavsnittet var…». Tenk på det som en tekst som kunne stå i en avis.

Avslutningen din bør være på seks til ti linjer.