Etos

Hva er etos?

Etos er en appellform som taler til mottakerens tillit til avsenderen. Etos dekker altså over alle de strategiene en avsender bruker for å få seg selv til å fremstå som en person med autoritet til å uttale seg om tekstens emne, og som samtidig virker oppriktig interessert i å løse eventuelle problemstillinger innenfor emnet.

NB: Etos er ikke det samme som etikk! Mange forveksler de to begrepene, fordi de lyder likt. Det er en relasjon mellom de to begrepene, fordi en av de måtene man kan bygge opp etos på, er å fremstille seg selv som et godt menneske. Men etos dekker altså også over mange andre strategier, så du kan lett komme til å overse noe, hvis du utelukkende fokuserer på avsenderens etikk og moral.

Innledende etos, avledet etos og endelig etos

I den retoriske tradisjonen blir etos noen ganger delt inn i innledende etos, avledet etos og endelig etos.

Innledende etos er den statusen avsenderen allerede har, før teksten og dens argumenter blir presentert for mottakeren. Denne statusen kan f.eks. være basert på avsenderens profesjon, berømmelse eller politiske embete. Tradisjonelt er det et sterkt innledende etos forbundet med personer i forskjellige autoritetsposisjoner - f.eks. en statsminister, en professor, en religiøs leder eller en kongelig. Til gjengjeld er det veldig lite innledende etos, hvis avsenderen er ukjent i offentligheten - f.eks. forfatteren av et tilfeldig leserbrev i en avis. 

En avsender kan også ha et negativt innledende etos, hvis personen henvender seg til en gruppe mottakere som generelt ikke liker ham eller henne. F.eks. hvis en politiker fra ytre høyrefløy skriver et innlegg til en avis som generelt leses av venstrefløy-lesere.

Avledet etos er den etosen avsenderen bygger opp gjennom selve teksten eller talen. Det er særlig denne typen etos man arbeider med når man bruker begrepet etos i undervisningen, fordi typen er koblet opp mot analysen av en konkret tekst. Vi har derfor også mest fokus på avledet etos i denne veiledningen.

Endelig etos er det samlede inntrykket som mottakeren av en tekst danner seg av avsenderen, når teksten er lest ferdig. Man kan også si det slik, at den endelige etosen blir dannet ut fra en kombinasjon av innledende etos og avledet etos. Hvis etos-appellene fungerer godt, kan mottakerne f.eks. avslutte med å ha et enda mer positivt inntrykk av avsenderen enn de ...