I dette kompendiet kan du lese om retorisk analyse. Vi har bygget kompendiet opp så vi tar med de elementene du typisk vil ha bruk for å komme inn på i en retorisk analyse - uansett om analysen din skal foretas skriftlig eller presenteres muntlig. Først hjelper vi deg med å undersøke den retoriske situasjonen, og deretter kan du lese om hvordan du finner tekstens hovedsyn og formål. Etterpå dykker vi ned i de tre appellformene, som typisk vil være et viktig fokus i analysen din. Du kan også lese om retoriske virkemidler og få et overblikk over hvordan du kan arbeide med argumentasjonen i teksten din.
Målgruppe
Målgruppen eller mottakeren er den gruppen som en tekst eller noe kommunikasjon er rettet mot. En avsender vil nesten alltid forsøke å rette budskapet og virkemidlene sine direkte etter målgruppen. Derfor vil en viktig del av din retoriske analyse bestå av å foreslå hvem målgruppen er, og hva som karakteriserer dem.
Du skal helst kunne argumentere for målgruppen ved å henvise til konkrete ting i teksten. Pass på ikke å ende i for mange gjetninger, hvis det ikke er så mye informasjon å hente i teksten – da er det bedre å bare si ganske lite om den antatte målgruppen.
Hvem er målgruppen?
Noen ganger kan du lese en teksts målgruppe ut fra tekstens ordlyd, for eksempel hvis skribenten tiltaler målgruppen sin direkte. Andre ganger kan du finne frem til det ved å lese mellom linjene eller ved å supplere med undersøkelser av både avsender og målgruppe. Noen tekster har en bred målgruppe, mens andre har en smal.
Legg merke til at en tekst kan ha flere forskjellige målgrupper. Særlig ved taler bør du være oppmerksom på at en tales reelle målgruppe typisk er langt større enn den gruppen mennesker som fysisk er til stede mens talen blir holdt (publikum).
Et eksempel kan være en politisk tale, som holdes foran politikerne på Stortinget, men samtidig strømmes via Stortingets egen hjemmeside. En slik tale vil typisk være like mye til hele landets befolkning, fordi den takket være internett når bredt ut. Utover dette kan du ofte finne en politisk tale i nedskrevet utgave på nettet, hvor alle kan lese den.
Hvordan fornemmes målgruppen i teksten?
Når det gjelder avsenderens bakgrunn, kan du ofte undersøke deg frem til informasjon om f.eks. alder, utdannelse og politisk ståsted. Men når det gjelder målgruppen, er det ofte litt vanskeligere. Men forsøk allikevel å gjøre deg noen tanker om hva som kan kjennetegne den typiske mottakeren for avsenderens tekst, f.eks. i forhold til kjønn, alder, utdannelsesnivå, etnisk bakgrunn, bopel eller politiske holdninger. Slike faktorer har nemlig betydning for hvordan avsenderen snakker om emnet, altså hvilke ord han eller hun bruker om det.
Husk også å spørre deg selv om den typiske målgruppen er positivt, nøytralt eller negativt stemt overfor avsenderen og tekstens emne. Typisk har avsenderen en ganske god ide om hvordan målgruppen vil forholde seg til teksten, og derfor vil teksten ofte bære preg av det. Eksempelvis kan avsenderen velge virkemidler som vekker identifikasjon hos mottakeren.
Men vi ser også eksempler på det motsatte - altså bevisst provokasjon fra avsenderens side. F.eks. med det mål å utfordre målgruppen på dens overbevisninger. I beste fall for å overbevise dem, i verste fall bare for å provosere.
