Eksempel på resonnerende tekst

Her får du et eksempel på hvordan en resonnerende tekst til toppkarakter kan se ut. Eksemplet er skrevet på grunnlag av femtrinnsoppskriften vår. Under hvert avsnitt i oppgaven har vi skrevet kommentarer. Kommentarene forklarer hvordan vi har skrevet avsnittene, og hvilke overveielser vi har gjort oss om innhold og oppbygning.

Oppgaveformulering

Eksempeloppgaven besvarer oppgave 1 ved hovedmålseksamen, våren 2018.

Vedlegg:

- Utdrag fra Hellemyrsfolket av Amalie Skram, 1887
- Utdrag fra Mor streiker av Ebba Haslund, 1981
- Utdrag fra Bienes historie av Maja Lunde, 2015

I 1871 hevdet den danske litteraturforskeren Georg Brandes at litteraturens viktigste funksjon var «å sette problemer under debatt». Skriv en resonnerende tekst der du reflekterer over hvordan litteratur kan være samfunnskritisk. Bruk eksempler fra de vedlagte tekstene i svaret ditt. Du kan også bruke andre eksempler du kjenner.

Kommentar: Det skal komme tydelig fram av svaret ditt at du bruker eksempler fra alle de tre tekstvedleggene når du skriver.

Eksempelbesvarelse

På slutten av 1800-tallet begynte den norske litteraturen for alvor å fokusere på aktuelle problemstillinger i samfunnet. Mange forfattere fulgte i fotsporene til Georg Brandes ved å sette problemer under debatt i tekstene sine, blant annet i Amalie Skrams romanserie Hellemyrsfolket fra 1887, der fattigdom og klasseforskjeller er temaer. Tendensen til å bruke litteraturen samfunnskritisk ble videreført i forskjellige former i det 20. og 21. århundret. To nyere eksempler er romanene Mor streiker fra 1981 skrevet av Ebba Haslund, og Bienes historie fra 2015 av Maja Lunde. Litteraturen har vist seg å være nyttig når det gjelder å åpne folks øyne for oversette problemer i samfunnet. Hver ny tid innbyr til nye tematikker og problemstillinger, og kanskje også nye måter å beskrive dem på?

Kommentar: Innledningen

I innledningen introduserer vi først emnet for oppgaven, nemlig den samfunnskritiske litteraturen (linje 1-4). Vi tar utgangspunkt i oppgaveformuleringen som nevner uttalelsen fra Georg Brandes fra 1871, og vi trekker inn Amalie Skram, fordi det blant annet er en av tekstene hennes som vi skal arbeide med i besvarelsen.

I den andre delen av innledningen (linje 5-10) knytter vi emnet opp til det 20. og 21. århundret, og vi nevner også de to andre tekstene som skal trekkes inn i oppgaven. Slik har vi sørget for å presentere alle tekstene i innledningen. Til sist stiller vi et spørsmål som dels skal vekke leserens interesse, og dels introdusere det vi spesielt ønsker å fokusere på i oppgaven, nemlig at litteraturen er samfunnskritisk på forskjellige måter i forskjellige perioder.

Gjennom tidene har litteraturen vært brukt som redskap for samfunnskritikk på forskjellige måter. På slutten av 1800-tallet utviklet realismen og naturalismen seg, delvis som et motsvar til romantikkens tendens til å idealisere og forskjønne forholdene i samfunnet. Realismen og naturalismen inneholdt en indirekte form for kritikk, hvor man var opptatt av å beskrive problematiske samfunnsforhold på en nøytral måte. Forfatteren tok typisk nok ikke direkte stilling til tematikken, men overlot til leseren å vurdere og selv felle dom. Henrik Ibsens Et dukkehjem fra 1879 er det mest berømte eksempelet fra perioden. I dramaet må publikum eller leserne selv avgjøre om det er riktig av Nora å bryte med de tradisjonelle kjønnsrollene. Senere, utover på 1900-tallet, har vi sett en sosialrealistisk bølge i litteraturen, der forfatterne er mer direkte samfunnskritiske i tekstene sine. Her kunne litteraturen bru...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn