Buddhismen

Her giver vi et overblikk over buddhismen i stikkordsform.

Fakta om buddhismen

  • Verdens fjerde største religion med mer enn 500 millioner tilhengere, de aller fleste i Asia.
  • Utbredt i de fleste asiatiske og vestlige land, og kalles derfor en verdensreligion.
  • Oppsto i det nordlige India omkring år 500 eller 400 f.Kr. (dette er det tvil om).
  • Grunnlagt av Siddharta Gautama, som fikk tilnavnet Buddha, «den oppvåknede» eller «opplyste».
  • Kjernen i buddhismen er Buddhas lære (dharma).
  • Er en frelsesreligion hvor målet er:
    • Oppvåkning, dvs. å oppnå full innsikt i sannheten om både en selv og verden i sin helhet.
    • Nirvana, som er frelse fra gjenfødslenes kretsløp, og som man får adgang til ved å bli en oppvåknet, slik som Buddha.

Tro og lære

Her presenterer vi de sentrale delene av den buddhistiske tro og lære på sammendragsform. Troslæren er i store trekk det samme som dharma, som er begrepet for Buddhas lære. 

Buddha

  • Er buddhismens opphavsmann og grunnlegger, og hans lære (dharma) er kjernen i religionen. Det å være buddhist er å følge Buddhas vei.
  • Buddhas egentlige navn var Siddharta Gautama.
  • Han levde i nåtidens nordlige India og sydlige Nepal ca. 560-480 f.Kr. eller 450-370 f.Kr. (dette er det tvil om).
  • Buddhas tidlige liv og de fire tegnene:
    • Siddharta fødes i Lumbini i nåtidens sydlige Nepal, og det forutsies at han enten vil bli en verdenshersker eller en buddha.
    • Han vokser ifølge legenden opp som en rik prins og lever i luksus. Blir gift som 16-åring og får et barn som 29-åring.
    • Vendepunktet skjer da han en dag ser en aldrende, en syk mann, et lik og en fattig, asketisk munk (de fire tegnene).
    • Igjennom de fire tegnene innser han at livet dypest sett er forgjengelig (den aldrende), fullt av lidelse (den syke) og alltid ender med døden (liket).
    • Han forlater familien og luksuslivet for i stedet å leve i asketisk fattigdom, slik som munken, og søke frelse fra lidelse og død.
  • Buddhas oppvåkning:
    • Siddharta erfarer at askese ikke frigjør ham fra lidelse, men at han i stedet må følge en middelvei mellom materiell rikdom og asketisk fattigdom.
    • I dyp meditasjon under et hellig fikentre i Bodh Gaya oppnår han oppvåkningen i en alder av ca. 35 år.
    • Han blir endegyldig en buddha, «en oppvåknet», og får dermed adgang til nirvana og innsikt i sannhetene om tilværelsen.
  • Buddhas virke som religiøs lærer og hans død:
    • Buddha vandrer omkring i det nordlige India i ca. 45 år, hvor han underviser alle som kommer til ham, og utdyper sin lære.
    • Han oppretter den første sanghaen, dvs. munkeforsamlingen, og etter litt nøling også en sangha for nonner.
    • Han dør 80 år gammel i Kusinagara i det nordlige India, og inngår ved døden i nirvana, hvilket betyr at han ikke gjenfødes.
    • Hans jordiske rester gjemmes i hellige gravmonumenter, kalt stupaer, som tilbes av buddhister.

Les mer om Buddha.

Trosbekjennelse (de tre juvelene)

  • Å ta tilflukt til de tre juvelene er den buddhistiske trosbekjennelsen, som er felles for alle retningene.
  • Juvelene er: Buddha (læreren), dharma (troslæren) og sangha (menigheten/fellesskapet).
  • Tilflukten og trosbekjennelsen lyder slik: «Jeg tar tilflukt i Buddha. Jeg tar tilflukt i dharma. Jeg tar tilflukt i sangha
  • Tilflukten et daglig ritual som den troende gjør mange ganger, f.eks. som innledning til meditasjon.
  • Man blir buddhist (konverterer til buddhismen) ved å utføre tilflukten som et ritual foran en buddhistisk lærer.

Les mer om trosbekjennelsen og de tre juvelene.  

Frelse (nirvana)

  • Nirvana:
    • Er begrepet for frelsen og frelsestilstanden i buddhismen.
    • Er frigjøring fra samsara, gjenfødslenes kretsløp, og frigjøring fra uvitenhet, begjær og lidelse.
    • Frigjøringen skjer når man slutter å danne karma, fordi karma er det som opprettholder samsara.
    • Beskrives som en tilstand av enhet med alt, hvor enhver form for begreper, ting og tid er oppløst.
    • Man realiserer i noen grad nirvana idet man oppnår oppvåkning. Det endegyldige nirvana inngår man i etter døden.
  • Veien til frelse er den åttedelte veien, som er de åtte tilgangene til livet, som leder til oppvåkning og nirvana:
    1. Rett forståelse og anskuelse
    2. Rett vilje og innstilling
    3. Rett tale
    4. Rett handling
    5. Rett levemåte
    6. Rett anstrengelse
    7. Rett oppmerksomhet
    8. Rett konsentrasjon
  • Den åttedelte veien kan deles inn i tre avsnitt, som viser kjernen i frelsesveien:
    • Den rette visdommen, som er å forstå Buddhas lære i dybden og velge den (1-2. del).
    • Den rette etiske livsførselen, som er å følge Buddhas lære utad (3-5. del).
    • Den rette meditasjonen, som er å følge Buddhas lære innad (6-8. del).

Les mer om frelse i buddhismen (nirvana).

Virkelighetsoppfatning

  • Buddhismen har en syklisk virkelighetsoppfatning:
    • Virkeligheten, slik vi kjenner den, er et evig kretsløp av gjenfødsler, kalt samsara.
    • Alle vesener gjenfødes igjen og igjen i samsara, som anses for å være full av lidelse.
    • Man kan gjenfødes som menneske, dyr, helvetesvesen, ånd eller gud - men selv gudene dør og gjenfødes til en ny tilværelse.
    • Målet er å bli befridd fra gjenfødslenes virkelighet, hvilket er å nå nirvana.
  • Karma er årsaken til gjenfødslenes virkelighet:
    • Karma er at vi hele tiden skaper en slags energi med våre handlinger. Handlingen og energien kalles karma.
    • Karmaen knytter seg til oss, følger med oss etter døden, og medfører at vi får en ny gjenfødsel.
    • Dannelsen av karma er det som gjør at vi gjenfødes, og på den måten er det karma som opprettholder samsara, gjenfødslenes kretsløp.
    • Handlinger med en god hensikt skaper god karma, som resulterer i en bedre gjenfødsel i et fremtidig liv.
    • Handlinger med en ond hensikt skaper dårlig karma, som medfører en mer lidelsesfull gjenfødsel.
    • Det endelige målet er helt å slutte å danne karma. På den måten opprettholdes ikke samsara lenger, og man når nirvana.
  • Den samsariske virkeligheten er en illusjon:
    • Den samsariske virkeligheten består utelukkende av prosesser hvor alt er i konstant forandring og alt forgår.
    • Ingenting har noen permanent kjerne av eksistens i gjenfødslenes kretsløp, heller ikke mennesket.
    • Fordi ingenting i samsara har noen kjerne av eksistens, eksisterer det ikke i egentlig forstand. S
...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn