Ordliste

Abd: «slave» (Abdullah betyr fx Allahs slave)

Aisha: Muhammeds yndlingshustru.

Allah: Gud, den eneste Gud.

Arkan al-islam: De fem søylene som er grunnlaget for muslimers levemåte.

Dervish: Omvandrende sufi med meditative dansetradisjoner. Et nært forhold til Allah er det viktigste for dervisher og sufier.

Dhimmi: ”beskyttelsens folk”, jøder og kristne som fikk beskyttelse av sine muslimske overhoder og fikk lov til å beholde deres egen religion.

Djinn: En ånd

Gabriel: Engelen som åpenbarte Guds ord til Muhammed.

Hadith: En overlevering av hva profeten har sagt og gjort. Inneholder profetens sunna (hans skikk og levemåte).

Hajj: Pilegrimsreisen til Mekka (5. søyle i islam)

Hanif: Før-islamske monoteister, som dermed er forbilder. Abraham fremheves spesielt som Hanif.

Halal: At det er tillatt. Ofte brukt om mat: Korrekt muslimsk slakting kalles halal. 

Haram: At det er forbudt. En muslim skal ikke innta alkohol eller svinekjøtt. Det er haram og avskyelig for muslimer. 

Hijra: Muhammed og menighetens emigrasjon/flukt fra Mekka til Medina i 622 (den offisielle starten på islam som religion).

Ibn: ”sønn”

Iblis: Satan/djevelen. Satan frister mennesket til å gjøre ting som Gud har forbudt.

Ijtihad: Fortolkning av Koranen og hadithene (kun for islamske teologer og rettslærde).

Imam: Lederen av bønn i moskeen i Sunni-islam (I Shia-islam er imamen den øverste lederen som nedstammer fra Muhammed).

Islam: Underkastelse/hengivelse til Allah.

Jihad: «å anstrenge seg». Indre: dydig og moralsk – gode gjerninger + å utvikle samfunnet. Ytre: forsvar av islam + menigheten og angrep for å vinne nytt land for islam.

Kaba’en: Terningformet sort bygning i sentrum av den store moskeen i Mekka. Det helligste stedet i islam og stedet man retter seg mot når man ber.

Kalif: Stedfortreder/etterfølger for Muhammed, muslimenes leder.

Koranen: ”Deklarasjonen”. Den hellige boken som inneholder Guds ord som ble åpenbart gjennom Muhammed.

Kufr: Vantro.

Medina: Den nest helligste byen i islam hvor Muhammed startet den første muslimske menigheten.

Mekka: Den helligste byen i islam. Muhammeds fødeby og stedet hvor han fikk åpenbaringene.

Minaret: Tårn der bønneutroperen kaller inn til bønn fra.

Moské: Et muslimsk forsamlingssted for bønn og gudstjeneste, som i en kristen kirke.

Muhammed: Den viktigste og siste profeten – fikk åpenbart Koranen.

Muslim: En som hengir seg til og underkaster seg Allah.

Ramadan: Fastemåneden.

Sataniske vers: To setninger som Satan lykkes med å formidle til Muhammed som falske åpenbaringer. Versene handler om at det er bra å tilbe gudinnene Allat, Uzza og Manat (dette ville vært et brudd på monoteismen).

Shahada: Trosbekjennelsen, vitnesbyrd om at det ikke eksisterer noen andre guder enn Gud og at Muhammed er hans sendebud.

Sharia: Guds lov slik det står i Koranen og hadith’ene.

Shi’a-islam: Retning innenfor islam som mener at Ali, Muhammeds fetter, var den riktige kalifen etter Muhammeds død.

Shirk: Kjetter som tror på flere guder.

Sufisme: Islamsk mystikk. En inderlig og meditativ form for gudedyrkelse og hengivenhet.

Sunna: Profetens skikk og bruk og levemåte. Alt Muhammed har sagt og gjort.

Sunni-islam: Den tradisjonelle retningen innenfor islam (90 % av alle muslimer).

Sura: Kapittel i Koranen – i alt 114.

Umma: Den islamske menigheten eller det islamske samfunnet.