Analyse

Her får du hjelp til å analysere Tarjei Vesaas dikt «Regn i Hiroshima». Vi fokuserer på følgende i analysehjelpen:

Hvis du vil ha mer hjelp til din analyse av diktet, kan du brukes vår veiledning til diktanalyse.

Utdrag

Her kan du lese et utdrag fra analysehjelpen:

«Urform» kan bety tilbakegang for menneskeheten 

Atombomben er et resultat av forskning og moderne teknologi på 1900-tallet. Likevel betyr ikke dette at den nødvendigvis er et fremskritt for menneskeheten. En verselinje i andre strofe lyder som følger: «gått attende til ei urform». Dampen etter bomben er altså en «urform» som man har gått tilbake til. Mennesker utslettes til en ikke-levende form. Det vil si en form som f.eks. finnes på planeter uten liv: en sky.

Denne urformen er hva som nå dekker Hiroshima. Og ikke nok med det, menneskene som bor der har blitt «omlaga til damp og sky». Atombomben er derfor ikke et fremskritt for menneskeheten, for den har evnen til å utslette i en slik grad at jorden vender tilbake til en uutviklet fase før livet ble til, hvor alt er dødt og meningsløst. Atombomben representerer dermed en stor tilbakegang for mennesket.

Slørene av damp forsterker inntrykket av atombombens ødeleggelser

Skyen og sløret over Hiroshima er «milevid», noe som understreker det enorme omfanget det er snakk om. En atombombe har skapt skyer og regn i milevid omkrets rundt eksplosjonsstedet. Energien i bomben som frigjøres ved eksplosjon, skaper ødeleggelser som nesten ikke kjenner noen grenser. 

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn