Romantikken (ca. 1800-1850)

Kort fortalt: Romantikken dyrker det guddommelige og naturlige

Romantikken er en periode i norsk litteraturhistorie som varer fra ca. 1800 til 1850. Perioden kan ses som en reaksjon mod opplysningstiden. Opplysningstiden dyrket det fornuftige og klassiske. Denne tendensen går romantikken imot: Nå skal kunsten i stedet være original, fantasifull og følsom.

De romantiske dikterne mener at det finnes en slags guddommelig ånd i verden, som ikke kan ses eller forstås med fornuften alene. Det guddommelige skal oppfattes med følelsene og fantasien, og den som er flinkest til å bruke sine følelser og sin fantasi, er dikteren. I romantikken får dikteren derfor en opphøyet status som romantisk geni.

Naturen får også en viktig rolle i romantikken. Ifølge de romantiske dikterne er naturen levende. Den har en sjel som er ren og uspolert av menneskets påvirkning. Kunstneren kan få kontakt med denn...