Romantikken (ca. 1790-1850)

Kort fortalt: Romantikken dyrker det guddommelige og naturlige

Romantikken er en periode i norsk litteraturhistorie som varer fra ca. 1790 til 1850. Perioden kan ses som en reaksjon mod opplysningstiden. Opplysningstiden dyrket det fornuftige og klassiske. Denne tendensen går romantikken imot: Nå skal kunsten i stedet være original, fantasifull og følsom.

De romantiske dikterne mener at det finnes en slags guddommelig ånd i verden, som ikke kan ses eller forstås med fornuften alene. Det guddommelige skal oppfattes med følelsene og fantasien, og den som er flinkest til å bruke sine følelser og sin fantasi, er dikteren. I romantikken får dikteren derfor også en opphøyet status som kreativt geni.

Naturen får også en viktig rolle i romantikken. Ifølge de romantiske dikterne er naturen levende. Den har en sjel som er ren og uspolert av menneskets påvirkning. Kunstneren kan få kontakt med denne sjelen, og...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn