Kritisk realisme (ca. 1870-1890)

Kritisk realisme setter samfunnsproblemer under debatt

Den kritiske realismen er en retning under realismen fra ca. 1870 til 1890. Retningen er realismens gjennombrudd i norsk litteraturhistorie. Det er i denne perioden at realismens kjennetegn, trekk og temaer for alvor blir dominerende og tydelige i litteraturen. Av den grunn er det ofte den kritiske realismens litteratur man først tenker på når man snakker om realismen.   

Den kritiske realismen viderefører og videreutvikler de realistiske trekkene fra den poetiske realismen. Det gir seg særlig utslag i samfunnskritikken. De kritiske realistene vil ikke bare skildre samfunnets problemer, som man gjorde i poetisk realisme. De vil debattere og kritisere dem, ofte med en ironisk og sarkastisk tone. Man sier derfor også at litteraturen har en kritisk tendens, dvs. holdning til de problemene som beskrives.

De kritiske realistene setter samfunnsproblemer til debatt i litteraturen, fordi de tror på at mennesket i bunn og grunn er et fritt og fornuftig vesen. Det vil derfor treffe de riktige valgene og ta ansvar hvis det blir gjort oppmerksom på problemene. 

Grunnstemningen i den kritiske realismen er på den måten optimistisk: Selv om det er mange problemer, tror man at de kan løses. 

De kritiske realistene inspireres av Georg Brandes

Den kritiske realismen får for alvor sitt startskudd av den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Han holder i 1871 en rekke forelesninger på Københavns...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn