Retninger

Realismen utvikler seg i perioden fra 1850 til 1890. I begynnelsen er den ikke like samfunnskritisk som den senere blir, og troen på forandring i samfunnet endrer seg også underveis. Utviklingen gjør at vi kan dele realismen inn i tre ulike retninger:

1850-1870: Poetisk realisme (eller romantisk realisme) er en overgangsfase mellom romantikken og realismen. Den poetiske realismen skildrer samfunnsproblemer, men den skarpe kritikken av problemene er ofte gjemt vekk.
1870-1890: Kritisk realisme er realismens gjennombrudd. Retningen er kjent for å være samfundskritisk og sette problemer under debatt. Målet er å endre samfunnet til det bedre.
1880-1890: Naturalismen er en videreutvikling av realismen. Naturalistene ser mennesket som et dyr, hvis liv er bestemt av arv og miljø. Av den grunn tviler de på at man kan forbedre samfunnet. Naturalismen skildrer særlig samfunnets fattigste miljøer.

Merk: Grensene mellom de forskjellige retningene er ikke skarpe: Du kan komme ut for at en tekst har trekk fra både den kritiske realismen og naturalismen.

Husk også at noen lærebøker har en annen inndeling enn den som er presentert over.

Utdrag

Her finner du et utdrag av et avsnitt om kritisk realisme:

Den kritiske realismen skildrer ofte borgerskapet

Litteraturen i den kritiske realismen handler ofte om borgerskapet. Borgerskapet er en betegnelse som typisk brukes om byenes høyere middelklasse. På 1800-tallet får denne delen av befolkningen mer og mer makt. Borgerskapet diskuterer emner som filosofi, vitenskap og litteratur, og det påvirker i høy grad den generelle samfunnsdebatten.

De kritiske realistene setter søkelyset på borgerskapet, fordi det er her de ser mulighet for å forandre samfunnet. Det er borgerskapet som kan skape fremskritt og forandring. Samtidig er det imidlertid også borgerskapet som skaper mange av tidens problemer: De borgerlige mennene undertrykker sine hustruers behov og oppdrar sine døtre til et passivt liv i hjemmet. De misbruker sin makt, og holder underklassen i fattigdom. Og de forsvarer seg med religion og tradisjon.

Vi kan se borgerskapets innflytelse på litteraturen i de motivene, personene og miljøene som den kritiske realismen skildrer. For eksempel skildrer Et Dukkehjem et borgerlig hjem, hvor personene i utgangspunktet inntar tradisjonelle borgerlige kjønnsroller. Dramaet kritiserer de konsekvensene kjønnsrollene har for særlig den kvinnelige hovedpersonen, Nora.

Den kritiske realismens fokus på borgerskapet betyr dessuten at retningen sjeldent viser forholdene for samfunnets fattigste og svakeste. Det gis f.eks. sjeldent detaljerte beskrivelser av sykdom, fattigdom og seksualitet. De aller fleste tekstene fokuserer på mer overordnede problemstillinger i middelklassen, f.eks. ekteskap, familieliv, kjønnsroller, maktmisbruk, religion og seksualitet.