Kjennetegn, trekk og temaer

Denne siden presenterer de overordnede kjennetegnene, trekkene, temaene og virkemidlene du finner i tekster fra realismen.

Noen av trekkene fyller imidlertid mer eller mindre i noen realistiske retninger enn andre. Hvis du vil vite mer om en bestemt retning, kan du lese videre i kompendiet under Retninger.

Litteraturen handler om samfunnsproblemer

Realismens litteratur er kjennetegnet ved at den handler om samfunnsproblemer. Det betyr at periodens forfattere tar utgangspunkt i aktuelle problemstillinger fra den virkelige verden og beskriver og kritiserer dem i litteraturen.

Periodens forfattere tar f.eks. temaer som kjønnsroller, ulikhet, fattigdom, seksualitet, moral, undertrykkelse, frihet, biologi og religion opp i sine tekster. Disse temaene er svært kontroversielle i andre halvdel av 1800-tallet. De angår områder av folks liv som mange ikke mente hørte til i samfunnsdebatten. En av de første tekstene fra perioden, som tar et kontroversielt tema som kjønn opp, er Camilla Colletts Amtmannens Døtre.

Idéen om å diskutere samfunnsproblemer i litteraturen kommer særlig fra den danske litteraturkritikeren Georg Brandes. Han oppfordrer i en forelesningsrekke i 1871 til å «sette problemer under debatt» i litteraturen. Oppfordringen blir særlig tatt alvorlig av de forfatterne som er knyttet til den kritiske realismen.

Litteraturen skildrer den ytre, sansbare virkelighet 

Litteraturen i realismen beskriver den virkeligheten vi kan se med våre øyne og føle med kroppen vår. Det vil si den ytre, sansbare virkelighet.

Realistene fokuserer på utseende, lyder og lukter i deres person- og miljøbeskrivelser, så vi som lesere nesten føler at vi kan se, føle, høre og lukte de menneskene og stedene som teksten skildrer. Dermed opplever vi typisk tekstens personer og miljøer med våre sanser, noe som gjør realismens person- og miljøskildringer svært troverdige og levende.

Vi kan finne et eksempel på at litteraturen fokuserer på den ytre, sansbare virkelighet i Albertine av Christian Krohg. Her står det bl.a: «Doktoren hengte rolig det hvite håndkle fra seg på den fengselsgule paneling og satte seg hen ved det store gule bordet foran protokollen». Skildringen er fylt med detaljerte beskrivelser, særlig av miljøets utseende: Håndkleet er hvitt, panelene er «fengselsgule» og bordet er stort og gult. Beskrivelsene gjør at leseren lett kan forestille seg rommet.

Naturvitenskapelige tanker og idéer preger litteraturen

Realismens fokus på...