Realismen utvikler seg mye i perioden fra 1850 til 1890. På 1850-tallet tar noen få forfattere de første skrittene mot en realistisk skrivemåte. De skriver om samfunnsproblemer og gir virkelighetsnære person- og miljøskildringer, men beholder også mange av romantikkens kjennetegn og trekk.
Realismen slår for alvor igjennom i 1870-årene. Her inspirerer den danske Georg Brandes mange forfattere i hele Norden til å skrive samfunnskritisk, realistisk litteratur. Da får perioden sitt store gjennombrudd og blir diskutert heftig i de litterære miljøene, blant annet i den såkalte sedelighetsdebatten.
Etter realismen slutter som periode i 1890, fortsetter mange forfattere med å skrive realistisk. Da oppstår det vi kaller den realistiske tradisjonen i norsk litteraturhistorie. I tillegg begynner en rekke forfattere å skrive en helt annen type litteratur, nemlig modernisme.
På de følgende sidene kan du lese mer om den norske realismens utvikling fra 1850 og frem:
Utdrag
Under finner du et utdrag av gjennomgangen av sedelighetsdebatten:
Sedelighetsdebattens forskjellige standpunkter
Debatten i Sedelighetsdebatten var til tider opphetet og intens. Flere forskjellige grupper kjempet en kamp om hvordan seksualmoralen burde være blant menn og kvinner.
Hanskemoral
Bjørnstjerne Bjørnson sto på den ene siden av debatten. Han mente at begge kjønn skulle vise avholdenhet før ekteskapet, dvs. at de ikke måtte være seksuelt aktive før ekteskapet. Det betød altså at menn skulle lære å være like «sedelige», dvs. avholdende, som kvinner. Hvis seksualmoralen ble fri, ville det føre til mange hjemløse barn og prostitusjon.
I sitt teaterstykke En hanske fra 1883 gir han uttrykk for sin holdning. Grunnet dramaets tittel fikk Bjørnsons synspunkt navnet «hanskemoralen».
Den liberale holdningen
Georg Brandes, samt naturalistiske forfattere som Arne Garborg, Hans Jæger og Christian Krohg, sto på den andre siden av debatten. De mente det motsatte av Bjørnson, at seksualmoralen burde være mer liberal («fri») for både menn og kvinner.
Deres løsning på den seksuelle dobbeltmoralen var derfor at alle skulle ha lov til å utfolde sin seksualitet før ekteskapet. Argumentet var naturalistisk, fordi de mente at det er naturlig for både kvinner og menn å utleve sin seksualitet. Det var undertrykkende og skadelig for mennesket å undertrykke sine drifter.
Den konservative holdningen
En tredje holdning kom til uttrykk fra kirken og det konservative borgerskapets side. Denne gruppen mente at man skulle bevare de eksisterende kjønnsrollene, hvor der var forskjell på kvinner og menn, og hvor kvinnen var underlagt mannens autoritet.
