Nyere teorier

De tradisjonelle utviklingsteoriene har blitt kritisert for å ikke kunne påvises i virkeligheten. Et alternativ til den psykoanalytiske utviklingspsykologien er den såkalte empiriske utviklingspsykologien. At tilgangen er empirisk betyr at den undersøker den ytre adferden i stedet for barnets opplevelse. Empiri betyr erfaring og handler om at teoriene har grunnlag i erfaringer man har ervervet fra virkeligheten.

I 1960-årene ble utviklingspsykologien revolusjonert i takt med den moderne spedbarnsforskningen. Dette skjedde ved oppfinnelsen av nye teknikker, som kunne brukes til å undersøke hva barn er i stand til. For eksempel kunne man med videokameraets oppfinnelse måle barnas oppmerksomhet ved å filme hva de så på.

Daniel Stern utviklet en teori som kombinerer den empiriske og psykoanalytiske utviklingspsykologien. Særlig i Danmark ble han veldig kjent.

Nyere teknikker til spedbarnsforskning

Preferanseteknikken: Dette er en teknikk hvor man undersøker hva barn foretrekker å se på. På denne måten kan man finne ut om barnet kan skille mellom forskjellige synsinntrykk (for eksempel forskjellige mennesker).

...

Daniel Stern

Barnepsykiateren Daniel Sterns utviklingsteori omfatter ikke stadier, som de tradisjonelle teoriene. I stedet innbefatter teorien ulike lag som bygger på hverandre. I denne sammenheng kan man snakke om utviklingstrinn:

  1. Det gryende selvet (0-3 måneder): På dette trinnet har ikke barnet særlig utviklete sanser. Men det er meget aktivt og kan for eksempel skille moren fra andre kvinner (og foretrekker moren). Ifølge Stern kan barnet oppfatte verden  og forstå den som en samlet enhet. Dette kalles tverrmodal persepsjon. Barnet begynner også langsomt å forstå at det er et selv. Det er derfor trinnet heter det gryende selvet.
  2. Kjerneselvet (3-10 måneder): Barnet lærer her å bli bedre kjent med omgivelsene og forstår seg selv som en enhet. Barnet forstår at det finnes en kjerne, og at kjernen er barnet selv. Dette kaller Stern for kjerneselvet. Barnet lærer å smile det sosiale smilet (som ikke bare er en refleks, men kun forekommer til mennesker).

...

Tilknytning (John Bowlby og Mary Ainsworth)

John Bowlby var en engelsk psykiater og psykoanalytiker. Hans tilknytningsteori ble utviklet i 1960-årene som en blanding av psykoanalyse og observasjoner av barn. Bowlby var inspirert av Konrad Lorenz, som undersøkte dyrebarn. Tilknytning handler om at barnet ”fester” seg følelsesmessig til foreldrene. Formålet er ifølge Bowlby å sikre overlevelse (han var inspirert av biologien).

Bowlby mente at barnet knyttes til moren (det oppstår tilknytning) i tre faser:

  1. Førtilknytning (0-2 måneder): I denne fasen frembringer barnet tilknytningsadferd (smil, gråt, klynge) for å oppnå kontakt med andre. Men de foretrekke ikke én voksen fremfor andre enda. For eksempel klynger barnet seg til alle mennesker, til og med fremmede.
  2. Begynnende tilknytning (2-7 måneder): I denne fasen begynner barnet å foretrekke foreldrene. 

...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn