Psykoanalyse

Den psykoanalytiske tradisjonen ble startet av østerrikeren Sigmund Freud på begynnelsen av 1900-tallet. Den har senere utviklet seg i forskjellige retninger til driftspsykologien, Jungs dybdepsykologi, egopsykologien, objektrelasjonsteori og selvpsykologi.

NB: Dette er et kort sammendrag av Freuds psykoanalyse. Hvis du har behov for en mer dyptgående oppsummering kan du lese Studienetts sammendrag av Freuds psykoanalyse.

Personlighetsmodeller

Freud la frem to modeller for personligheten: Den topografiske (=den romlige) og den strukturelle. De to modellene utelukker ikke hverandre, men støtter hverandre.

Den topografiske modellen

Den topografiske modellen (topografi=romlig) oppdeler det psykiske i tre deler:

1. Det ubevisste: Det ubevisste er de tingene i vårt sinn som vi ikke kjenner til, men som allikevel påvirker oss. Her finnes for eksempel forbudte seksuelle fantasier og fortrengte minner.
2. Det førbevisste: Det førbevisste er de tingene i vårt sinn som på et tidspunkt ikke er helt bevisste, men som heller ikke er fortrengte. Dette er tanker og minner som vi kan komme i tanke om hvis vi ønsker det. For eksempel minner som vi kan huske fra vår barndom.
3. Det bevisste: Det bevisste er alle de tingene som vi tenker på og er oppmerksomme på akkurat nå. Det er dette vi har i bevisstheten. Ordene du leser akkurat nå er et eksempel på dette.

Den strukturelle modellen

Den strukturelle modellen deler også opp det psykiske i tre deler, men ikke på samme måte som den topografiske modellen.

1. Id’et / det’et: Id’et er den mest grunnleggende instansen i personligheten. Den er fullstendig ubevisst og inneholder medfødte biologiske drifter og fortrengte følelser og opplevelser. Id’et blir styrt av lystprinsippet: Individets streben etter å oppnå lyst og unngå lyst. Ubevisste seksuelle fantasier eller uhyggelige opplevelser i barndommen er eksempler på dette.
2. Ego / jeg’et: Jeg’et er den instansen som inneholder fornuft og dømmekraft, registrering av personens omgivelser og forsvarsmekanismer. Jeg’et er det som en person føler, beslutter og gjør. Det er delvis bevisst. Jeg’et blir styrt av realitetsprinsippet: Individet som innretter seg etter omverdenens krav og som ikke bare krever umiddelbar lystoppfyllelse.
3. Superego / over-jeg’et: Over-jeg’et er den instansen som inneholder normer (=regler for oppførsel), ”ideal-jeget” (det idealbildet som personen har av seg selv) og samvittigheten.

Freud har også en modell for personlighetens psykoseksuelle utvikling. Se avsnittet om psykoseksuell utvikling her.

Forsvarsmekanismer

Forsvarsmekanismer er de redskapene jeg’et kan bruke til å holde uønskete følelser og minner ute av bevisstheten. De ulike mekanismene er veldig forskjellige og varierer i hvor hensiktsmessige Freud mente de var. For eksempel er ”splitting” en veldig primitiv forsvarsmekanisme, der to motsettende følelser holdes fullstendig adskilte fra hverandre. Til gjengjeld er ”sublimering” en veldig moden forsvarsmekanisme, der ubevisste drifter rettes mot et mer akseptabelt foretakende. Forsvarsmekanismene er ubevisste.

Det følgende er en liste over viktige forsvarsmekanismer. Nr. 1-9 er umodne, nr. 10-16 er nevrotiske og nr. 17-18 er modne forsvarsmekanismer.

1. Affekt-isolasjon: Ved en smertefull opplevelse holder man sterke følelser (affekter) isolert, slik at opplevelsen omgis av kalde følelser og eventuelt kun kan diskuteres som om det har skjedd med andre. De