Psykoanalyse

Den psykoanalytiske tradisjonen ble startet av østerrikeren Sigmund Freud på begynnelsen av 1900-tallet. Den har senere utviklet seg i forskjellige retninger til driftspsykologien, Jungs dybdepsykologi, egopsykologien, objektrelasjonsteori og selvpsykologi.

NB: Dette er et kort sammendrag av Freuds psykoanalyse. Hvis du har behov for en mer dyptgående oppsummering kan du lese Studienetts sammendrag av Freuds psykoanalyse.

Personlighetsmodeller

Freud la frem to modeller for personligheten: Den topografiske (=den romlige) og den strukturelle. De to modellene utelukker ikke hverandre, men støtter hverandre.

Den topografiske modellen

Den topografiske modellen (topografi=romlig) oppdeler det psykiske i tre deler:

  1. Det ubevisste: Det ubevisste er de tingene i vårt sinn som vi ikke kjenner til, men som allikevel påvirker oss. Her finnes for eksempel forbudte seksuelle fantasier og fortrengte minner.
  2. Det førbevisste: Det førbevisste er de tingene i vårt sinn som på et tidspunkt ikke er helt bevisste, men som heller ikke er fortrengte. Dette er tanker og minner som vi kan komme i tanke om hvis vi ønsker det. For eksempel minner som vi kan huske fra vår barndom.
  3. Det bevisste: Det bevisste er alle de tingene som vi tenker på og er oppmerksomme på akkurat nå. Det er dette vi har i bevisstheten.

...

Forsvarsmekanismer

Forsvarsmekanismer er de redskapene jeg’et kan bruke til å holde uønskete følelser og minner ute av bevisstheten. De ulike mekanismene er veldig forskjellige og varierer i hvor hensiktsmessige Freud mente de var. For eksempel er ”splitting” en veldig primitiv forsvarsmekanisme, der to motsettende følelser holdes fullstendig adskilte fra hverandre. Til gjengjeld er ”sublimering” en veldig moden forsvarsmekanisme, der ubevisste drifter rettes mot et mer akseptabelt foretakende. Forsvarsmekanismene er ubevisste.

Det følgende er en liste over viktige forsvarsmekanismer. Nr. 1-9 er umodne, nr. 10-16 er nevrotiske og nr. 17-18 er modne forsvarsmekanismer.

  1. Affekt-isolasjon: Ved en smertefull opplevelse holder man sterke følelser (affekter) isolert, slik at opplevelsen omgis av kalde følelser og eventuelt kun kan diskuteres som om det har skjedd med andre. Dette kaller man intellektualisering.

    Et eksempel på dette er hvis en kvinne som har blitt voldtatt ikke virker følelsesladet når hun snakker om overgrepet, men kun forholder seg rasjonelt til det.

...

Drømmetydning

Freud forbindes også ofte med sin teori om at drømmene er den måten man kan komme tettere på ubevisste krefter. Ifølge Freud viste nemlig det ubevisste seg i symbolsk form i drømmene. Gjennom tydning av drømmene kan man derfor komme tettere på det ubevisste. Freud sa at drømmene var ”kongeveien til det ubevisste”.

Grunnen til at det ubevisste fremstår i symbolsk form, er ifølge Freud at ”drømmen er søvnens vokter”.

...

Nyere utvikling av psykoanalysen

Den psykoanalytiske teorien har i etterkant av Freuds teorier utviklet seg. Psykologer innen utvikling som Erik Erikson, Daniel Stern og John Bowlby var alle psykoanalytikere.

Carl Gustav Jung

Carl Gustav Jung var Freuds elev, men gikk senere sin egen vei innenfor psykoanalysen. Jung mente at Freud overdrev betydningen av seksualiteten. Jung mente at man i terapien skulle syntetisere (legge sammen og integrere) isteden for å analysere (oppdele psyken i de enkelte elementene).

Skyggen: Jung mente at det ubevisste er det omvendte av det bevisste. Dette kalte han for skyggen.

...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn