Den historiske kognisjonspsykologien

Historisk startet studiene av kognisjon (=tenkning i form av forståelse) med Hermann Ebbinghaus i slutten av 1800-tallet. Ebbinghaus brukte introspeksjon, der forsøkspersonene ”kikker inn” i seg selv. Han fant ut at korttidshukommelsen kan bære ca. syv informasjoner samtidig.

Bartlett og kognitive skjemaer

Den britiske psykologen Frederick Bartlett demonstrerte i 1920-årene at hukommelsen avhenger av meningen vi legger i det vi opplever. Dette demonstrerte han ved å lese en indiansk historie for folk fra forskjellige kulturer og deretter spørre dem om hva de kunne huske.

...

Et eksperiment av hukommelsen

Brewer og Treyens utførte også et forsøk som demonstrerte at folk husker bestemte ting og glemmer andre.

...

Gestaltpsykologien

Gestaltpsykologien (gestalt=form) handler om at vi mennesker oppfatter verden i meningsfulle helheter, kalt gestalter. Dette gjør vi ut ifra noen bestemte lover:

  1. Helhetsloven: Når vi ser noe komplekst forstår vi hver enkelt del ut ifra helheten. For eksempel forstår vi forskjellige bokstavtaster fordi vi kan se at alle knappene tilsammen utgjør et datatastatur.
  2. Figur-grunn-loven: Vi oppfatter alltid en situasjon ut ifra figur (det som er i fokus) og grunn (det som ikke er i fokus). Hvordan vi oppfatter en situasjon avhenger av hva vårt fokus.

...

Piaget og den kognitive utviklingen

Sveitseren Jean Piaget var en av de første som beskrev barnets kognitive utvikling. På den tiden var det andre teorier om barnets følelsesmessige utvikling som var i fokus (hovedsakelig psykoanalytiske).

Den grunnleggende idéen i Piagets teori er at barn aktivt utforsker omverdenen deres. Piaget mener at barnets tenkning foregår via skjemaer. Dette er mentale strukturer som bygges opp gjennom to prosesser:

Assimilasjon: I denne prosessen innordnes nye inntrykk under allerede eksisterende skjemaer. Et eksempel på dette er når et barn ser en papegøye og sier ”fugl”. Papegøye innordnes under skjemaet ”fugl”, som er et dyr med nebb, fjær, vinger og som kan fly.

Akkomodasjon: I denne prosessen endres de eksisterende skjemaene på grunn av nye erfaringer. Et eksempel på dette er hvis et barn ser en pingvin. I motsetning til andre fugler kan ikke pingviner fly, men de betegnes allikevel som fugler. Skjemaet for fugler må da endres til: et dyr som har nebb, fjær og vinger, men som ikke alltid kan fly.

...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn