Eksistensiell og humanistisk psykologi

Eksistensiell og humanistisk psykologi henger tett sammen. Eksistensiell psykologi strammer fra europeiske filosofer innenfor den retningen som kalles eksistensialisme. Humanistisk psykologi er en amerikansk videreutvikling av den eksistensielle psykologien. De to brukes ofte sammen, men er faktisk to forskjellige psykologiske retninger.

Begge retningene handler imidlertid grunnleggende om spørsmålet: Hva innebærer det at vi eksisterer som mennesker? (Human=menneskelig).

I den følgende oppsummeringen behandler vi den eksistensielle og humanistiske psykologien hver for seg.

Eksistensiell psykologi

Den eksistensielle psykologien tar utgangspunkt i at vi som mennesker har frihet til å ta våre egne valg. Dette står i motsetning til psykoanalysen og behaviorismen.

Fokuset er på vår eksistens, altså det at vi eksisterer som mennesker.

Den eksistensielle psykologien er påvirket av den filosofiske retningen eksistensialismen. Søren Kierkegaard grunnla eksistensialismen og hadde fokus på eksistens, valget og angsten. Det var blant annet den senere eksistensialisten og filosofen Jean-Paul Sartre, som kom til å inspirere moderne eksistensiell psykologi.

Jean-Paul Sartre

Ifølge Sartre blir dyr født med noen bestemte behov, drifter og arveanlegg som bestemmer eksistensen (liv) deres. Dette kalte han for essens. Sartre mente at vi mennesker ikke er født med en essens, altså har vi ikke noen medfødte måter å være på. Først eksisterer vi (vi blir født), og deretter kan vi definere hvem vi er (essensen). Dette gjør vi gjennom hele livet ved å lete etter mening med tilværelsen.

Meningsløshet

Når vi ikke innehar en essens fra fødselen finnes det heller ikke en forhåndsinnstilt ”mening”. Sartre sier at tilværelsen er absurd, da livet kun besitter den meningen som vi selv skaper. Livet er på denne måten meningsløst, noe vi kjenner når vi opplever kriser i livet. Dette kan for eksempel være når man skal velge hva man skal gjøre resten av livet (utdannelse), eller når foreldre opplever tomhet etter at deres barn flytter hjemmefra. Følgende kan vi plutselig bli slått av en følelse av tomhet og angst, da vi opplever at det ikke finnes noen overordnet mening med våre liv.

Valget

Når vi møter meningsløsheten kan vi gjøre forskjellige ting: Vi kan prøve å glemme den, for eksempel ved å feste eller innta alkohol. Men vi kan også bruke vår frie vilje og ta et valg. Siden det ikke finnes en forutgående mening, er det kun oss selv som er ansvarlige for våre egne liv. Måten vi skaper mening på i tilværelsen (essens i eksistensen vår) er ved å ta eksistensielle valg.

Vi kan selvfølgelig ikke bare velge hva som helst (hvis man ikke har gode karakterer fra videregående, kan man for eksempel ikke studere til å bli tannlege). Vi kan imidlertid forholde oss til vår egen situasjon og ta valg ut ifra betingelsene som finnes i virkeligheten.

Friheten og angsten

Sartre mener også at friheten vår kan være negativ. Vi er nemlig tvunget til å være frie og derfor også til å være ansvarlige. Ingen andre kan bestemme for oss, og derfor blir vi redde. Vi føler angst. Det er ikke mange som kan håndtere denne angsten, og i stedet bare ”følger de strømmen” og gjør som alle andre i samfunnet.

Victor E. Frankl

Den østeriske legen og psykologen Victor E. Frankl mente at mennesket søker etter mening. Meningen kan komme ”innenfra” i form av selvrealisering, men skal komme utenfra i form av oppgaver som mennesket skal løse.

Dette kan for...

Teksten som vises ovenfor er bare et utdrag. Kun medlemmer kan se hele innholdet.

Få tilgang til hele nettboken.

Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Kjøp medlemskap nå

Allerede medlem? Logg inn