Adferdspsykologi (behaviorisme)

Adferdspsykologi kalles også for behaviorisme (behavior=adferd). Her er ikke fokuset på indre tilstander som tenkning (kognitiv psykologi) eller ubevisste påvirkninger (psykoanalysen), men på observasjoner av adferd.

I det følgende kommer vi inn på den klassiske behaviorismen (klassisk og operant betinging), kritikk av behaviorismen og nyere behaviorisme (sosial innlæringsteori).

Grunnlaget: den klassiske behaviorismen

Amerikaneren John Watson grunnla i 1913 en ny psykologisk retning som skulle fokusere på menneskets ytre og iakttakelig adferd. Watson tok avstand fra psykoanalysen, da han mente at den var uvitenskapelig. Man kan ikke observere indre prosesser som tenkning og følelser, og derfor kan det ikke være grunnlaget for en vitenskap.

Han kalte den nye psykologiske tilgangen, som skulle fokusere på menneskets ytre adferd, for behaviorisme. Grunntanken lyder som følgende:

Påvirkninger i miljøet, kalt stimuli (S), fører til reaksjoner i menneskets adferd (R). Ifølge den klassiske behaviorismen er dette det eneste psykologer bør interessere seg for. Vi kan illustrere dette på denne måten:

S -> R

Et eksempel: Lukten av mat (stimulus) får barnet til å bevege seg mot middagsbordet og sette seg (reaksjon).

Pavlovs hunder: Klassisk betinging

John Watson var inspirert av russeren Ivan Pavlov. Pavlov er kjent for sine forsøk med hunder, som er utgangspunktet for teorien om klassisk betinging:

Pavlov observerte at hunder naturlig sikler når mat blir holdt opp foran dem. Han kalte spyttreaksjonen for en ubetinget reaksjon (ubR), da det var en reaksjon som ikke var betinget (=avhengig av noe) av tidligere læring. Den ubetingete reaksjonen var en effekt av en bestemt stimuli (S).

Hvis Pavlov ringte med en liten klokke litt før hundene ble foret, begynte hundene etter en stund å sikle så snart de hørte klokken. Det virket altså som om hundene hadde lært at de snart skulle fores når klokken ringte.

Pavlov kalte hundenes spyttreaksjon som følge av klokken, for en betinget reaksjon. De hadde lært at klokken ringte før foringen og assosierte (=forbandt) klokken med mat. Derfor hadde klokken samme effekt på hundene som maten naturlig hadde. Dette kalles for en innlært reaksjon, da det er noe hundene lærte gjennom mange gjentakelser.

Watson: Lille Albert

Watson mente at man kunne overføre Pavlovs forsøk direkte til psykologien. Man kunne altså forklare all adferd som betingete reaksjoner. Han har blant annet sagt følgende:

Giv mig et dusin sunde, velskabte børn (...) og jeg kan udvælge hvert ...