Psykiske lidelser

I dette kompendiet kan du lese om psykiske lidelser. Du vil særlig møte på psykiske lidelser i forbindelse med Psykologi 2, hvor de direkte inngår i flere av fagets kompetansemål. Du kan imidlertid også bruke kompendiet hvis du skal arbeide med lidelsene i andre faglige sammenhenger.

Kompendiet er bygget opp slik at det så vidt mulig beskriver symptomer, årsaker og behandling på undersidene om de enkelte lidelsene.

NB: Dette kompendiet er kun skrevet for å gi en teoretisk forståelse av de psykiske lidelsene, og Studienetts redaktører er ikke kliniske psykologer. Hvis du selv mistenker at du kan være rammet av en psykisk lidelse, bør du alltid søke profesjonell hjelp.

Utdrag

Årsaker

Depresjon kan ha en rekke forskjellige årsaker som ofte spiller sammen.

For det første kan det være genetiske forskjeller på hvor sårbare mennesker er i forhold til å utvikle depresjon. F.eks. har noen menneskers hjerner vanskeligere for å binde serotonin. Serotonin er en såkalt nevrotransmitter som hjelper hjernecellene med å kommunisere med hverandre.

Utover dette kan voldsomme eller stressende livsbegivenheter eller livsforhold være noen av de faktorene som kan bli startskuddet til en depresjon. Her er det igjen viktig å være oppmerksom på at det selvfølgelig finnes livsbegivenheter hvor det er naturlig å reagere med tristhet. Men hvis man har vanskeligheter med å komme ut av denne tilstanden igjen med tiden, kan det være et tegn på depresjon.

Misbruk av alkohol eller andre euforiserende stoffer kan også øke sannsynligheten for depresjon, samt medvirke til å forverre symptomene hvis man allerede har depresjon. Det skyldes blant annet at mange rusmidler forstyrrer hjernens evne til å regulere følelser. Noen euforiserende stoffer kan også direkte hemme hjernens evne til å føle naturlig glede ved bruk over lenger tid. Misbrukeren kan derfor oppleve at alt føles grått og trist, hvis humøret ikke holdes kunstig oppe gjennom stoffmisbruket.

Til slutt kan risikoen for depresjon også bli påvirket av en persons oppvekst. F.eks. kan omsorgssvikt i barndommen øke risikoen for å utvikle depresjon i ungdoms- og voksenlivet.