Forebygging af psykiske vansker og lidelser

Selektiv forebygging

Selektiv forebygging er tiltak som er rettet mot en spesifikk gruppe av befolkningen. Disse gruppene er typisk vurdert til å ha høy risiko for å utvikle visse typer psykiske lidelser, så det kan være en gevinst ved målrettet forebygging. 

F.eks. er det velkjent at fosterbarn har en særlig høy risiko for å utvikle psykiske problemer. Et eksempel på selektiv forebygging kunne dermed være en innsats spesifikt målrettet mot fosterbarn. Man kan f.eks. gjennom lovgivningen prøve å sikre at barna har kontakt med de samme omsorgspersonene gjennom hele barndommen, så barna bedre kan danne den tilknytningen de ofte risikerer å mangle. 

Indikativ forebygging

Indikativ forebygging er tiltak som er rettet mot grupper eller personer som allerede er rammet av psykiske problemer eller lidelser. Tiltakene skal både forebygge forverring av de eksisterende problemene og at det oppstår nye problemer. F.eks. er det velkjent at angst også øker risikoen for depresjon (og omvendt). Man kan derfor f.eks. rette noen tiltak spesifikt mot depressive pasienter for å forebygge at de utvikler angst eller andre lidelser i tillegg til depresjonen.

Indikativ forebygging kan også handle om å gi personer med psykiske problemer og lidelser noen bedre verktøy til å klare seg i hverdagslivet. Man forebygger altså ikke selve lidelsen, men at lidelsen gir alvorlige problemer med å leve et normalt liv. F.eks. kan det ikke la seg gjøre å forebygge autisme, men det er mulig å forebygge mange av de problemene som autisme kan gi i hverdagslivet.